Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.10.2007, Qupperneq 100

Strandapósturinn - 01.10.2007, Qupperneq 100
áður getur til Vínlands með Leifi, sem Tyrkir átti mikinn þátt í að fóstra allt frá barnæsku, eins og segir í Grænlendingasögu, og finnur þá vínberin eins og sagan greinir. Af framansögðu er ljóst að Tyrkir hafði verið með Islendingum á Islandi og Grænlandi í um 30 ár áður en hann fór til Vínlands með Leifi og er því þá væntanlega orðinn fullgildur Islendingur í augum Leifs og sam- tímamanna hans. Vínland Grænlendingasaga segir ennfremur að Leifur sendi förunauta sína í könnunarleiðangur þegar komið var til Vínlands, hvar sem það nú var? Um það deila menn og óvíst er hvort það finnst nokk- urn tíma. Sumir telja jafnvel að það hafi verið á Nýfundnalandi, en þar reisti Leifur Eiríksson sér bústað austan Fagureyjarsunds nyrst á Nýfundnalandi, þar sem rústir af byggingum frá því kring- um 1000, sem Ingstad hjónin norsku fundu og grófu upp fyrir fáum áratugum í L’Anse aux Meadows. Þessi merki fundur gefur ótvírætt til kynna að einmitt þar hafi Leifur og samferðamenn hans dvalist a.m.k. vetrarlangt. Þar með var komin staðfesting jafnvel sönnun á frásögnum Vínlandssagna um ferðir norrænna rnanna til Vesturheims 500 árum á undan Kólumbusi. Þetta gerir Grænlendingasögu auðvitað trúverðugri heimild en ella. Páll Bergþórsson veðurfræðingur telur hins vegar líklegt að Vínland hafi verið við Lárensfljót í grennd við núverandi Québec- borg. Þetta virðist vera líklegri staður en Nýfundnaland, vegna legu sinnar og veðurfars. Páll sýnir fram á með gildum rökum m.a. þeim að loftslag fyrir 1000 árum hafi verið svipað á þessum svæðum og það er í dag og því sé vel líklegt að vínviður hafi vaxið við Lárensflóa/Lárensfljót, en nánast útilokað að hann hafi vaxið og borið þroskuð vínber á Nýfundnalandi. Þess má geta að Qué- becborg er á sömu breiddargráðu og Dijon í Frakklandi og Búda- pest í Ungverjalandi eða á 47. gráðu norður. Þó Páll sé „bara veðurfræðingur“, en ekki sagnfræðingur og kannski einmitt þess vegna er kenning hans býsna trúverðug, enda byggir hann hugmyndir sínar m.a. á veðurfræðilegum og siglingafræðilegum forsendum. Þess má geta að vínviður vex á 98
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.