Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Blaðsíða 45

43
oian», s. 53 høyre marg: «0 Gud vor fader sem i himerike ert»,
s. 69 nederst: «skakt og skialt er nv», s. 102 øverst: «E>ordur Sy-
gurssun med eiginn Hen[de ...] | Sende eg h[...]».
Som ovenfor nevnt, har AM 766 a 4°, Veraldar saga m. m.,
tidligere hørt sammen med d. I Sth. 9, 4° følger også Veraldar
saga etter Kgs, og Jakob Benediktsson har fastslått at AM 766 a
4° er skrevet av etter Sth. 9. Det er altså meget sannsynlig at det
sistnevnte også er forelegget for d.
De to håndskriftene stemmer så nøye overens at det er vanskelig
å finne avvikelser. De har felles feil som de er alene om (de kan
også finnes i p, se under dette), f. eks. 4.30-31 Bord pitt skaltu
væl bua\ -tu væl bua mangler i begge; 83.29 mæd modurligri milldi:
•.. nordrligri ... d, 9; 107.15 Nu vil ec pæss spyria ydr hvi dauid
drap: hvi mangler i begge.
I 9 er ofte ord uteglemt i teksten og deretter føyd til i margen
av skriveren. Ikke sjelden mangler slike ord fullstendig i d, f. eks.
61.6-7 sva at æigi mægi madr: 9 har meigi skrevet til i margen;
ordet mangler i d; 113.37 pa næigdi dauid pægar bædi kne
sin til iardar oc laut kononginum: De tre siste ordene er i 9 føyd til
i margen og mangler i d; 125.15 (a) Enn ef suo jlla kann til hannda
at berazt: 9 har handa føyd til i margen; ordet mangler id. —
S. 117.3 Ipvi or di syndi dauid pat\ or di er føyd til i margen i begge.
Dette skulle være tilstrekkelig til å vise at d er skrevet av etter 9.
I 9 mangler nå fire blad. To av disse vet vi var til stede på den tid
da d ble skrevet (se s. 64). At også de to andre var det, slik at
9 har foreligget i fullstendig form for skriveren av d, fremgår av
undersøkelsen s. 131 ff. Den viser at teksten i d må gis samme plass
i stemmaet som 9, også for de stykkers vedkommende som nå
mangler i 9, se f. eks. s. 131 f. (under 5.37, 12.8, 12.10).
AM 243 e fol., pergament, 22.7x15 cm., 85 paginerte blad,
énspaltet med 22—26 linjer på siden. Håndskriftet er fra 16. årh.
(slik Kålund; «16. årh.s første del» Finnur Jonsson: Indl. s. 20),
skrevet av én skriver. Skriveren har satt åpen plass til initialer,
men de mangler i de fleste tilfelle. Enkelte steder er de utført i sort.
Overskrifter mangler. Håndskriftet, som opprinnelig har bestått
av 11 legg å 8 blad, har inneholdt teksten fra og med prologen til
71.14 varo. Dermed stanser det midt på en side, og har altså aldri