Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Blaðsíða 88

86
-s 2 gg. og -zt, -st 4 gg. Hos begge skrivere finnes ofte a med lukket
overdel. Denne n-typen trer særlig klart fram hos den første. Karak-
teristisk for hånd 2 er den utstrakte bruk av de gammeldagse tegn
rett d og rett d, som ikke finnes hos hånd 1, og av e med kvist
under.
Det er naturlig å tenke seg at fly neppe er skrevet senere enn
i tiåret 1260—70. De språklige eiendommeligheter som skal behand-
les i det følgende, synes også å vise at siste fjerdedel av 13. årh.
vanskelig kan komme i betraktning.
Til utfylling av Hægstads oversikt over språket i fly kan nevnes:
Vokalharmonien gjennomfører begge skriverne med få unntak.
Utenfor vokalharmonien står hos begge den etterhengte artikkel,
som i regelen har e. Likeså brukes e — uten unntak — i avlednings-
endelsen -leg, mens derimot vokalharmonien synes å gjelde for
-eng, -ing, f. eks.: minning 135.23, spurning 138.19, sætningar 140.26,
-29; ræreng{ar) 138,11, -14, misdæmeng 140.14.
Yngre M-omlyd i trykksterk stavelse er hos første skriver gjen-
nomført i ca. 25 tilfelle, mens den mangler i 20. Herfra må visstnok
trekkes 5 eksempler på hanom, der o i siste stavelse tyder på at
a i første har vært en lang, rundet vokal, idet den korte a ellers
følges av u. Omlydsproduktet skrives au eller ou i følgende ord:
Alltid (6 gg.) i audrum, oudrum f. eks. 135.37, 137.20 (men adru
137.33), stoudum 137.27, staudum 138.18, laundum, loundum 4 gg.,
f. eks. 135.37, 137.26 (londum 137.38), dessuten i aunnur 135.30 og
-39 (men annur 135.35 og -36).
Hos annen skriver er omlyden som regel gjennomført (ca. 25
eksempler). Unntak er bare: adrum 141.2 og -11, mannum 141.4,
hanum 141.6. Bare én gang finnes her diftong for omlydsproduktet:
stoudum 139.36. Her, som på andre punkter, viser annen skriver
et eldre preg enn første, idet de w-omlydte former hører hjemme
i gammel østlandsk skrifttradisjon, men trenges ut i tiden 1270—80
(se Trygve Knudsen i MM 1936, s. 191).
Som et sidestykke til første skrivers bruk av au, ou for w-omlyds-
produktet må man se hans hyppige bruk av former som veirdir
135.20, eiptir 135.25, eicki 135.33, keinnir 135.38 o. m. fl.; e er
særlig diftongert foran i i neste stavelse (se MM 1936, s. 191 note).
Den slags diftongering finnes ikke hos annen skriver.
pænn for pann finnes 5 gg. hos første skriver, nemlig: 136.2,