Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Blaðsíða 142

140
Dette gjør det sannsynlig at det er riktig, som det tidligere er
antatt (s. 49), at de sammenhengende bl. 2 og 3 har hørt til samme
håndskrift som bl. 4—10.
Bl. 2, som er skrevet av en annen hånd enn de følgende, har på
to steder sammen med hovedh. og c den fullstendige tekst, mens a,
f og 9 utelater. Det ene stedet er:
40.33-35 oc hialpr — piona: c er delvis defekt her, men tydelig
omtrent enslydende; ok hliuir hann peim uidr oh hefr hatt er hann
ser at vid hann uilia sa[nna\ ast \l\eggia ok mep sann[r]e uinatto uilia
lionum pionat haua g; mgl. a, f, k, 9; det siste utelater 33 oc rækia
— 36 oc hætta og fortsetter: pui fara margir til kongs.
Det andre stedet viser at dette ikke betyr at g i det foregående
er galt plasert, slik at det i virkeligheten skulle stå originalen nær-
mere enn f:
40.28-30 En peir er mæd litium fiarlut koma til konongs eda mæd
allu ængan oc æigu æcki annars cost en hafa slid sæm konongr vil.
pa miskunnat hafa pa hcefr hann sva hatt bæde at riki oc fiar lutum:
slik c (... pa hefir kongr optpa suo hatt hafit Opt sinnum hefir
kongr hafit pa hatt bædi at Riki ok fiarhlutum a, f (... hefir ok ...)',
optsinis hefir kongr hafit pa menn hatt bedi at Riki og at fiarhlutum k;
Optsinniz hefur ok kongur haf'it pa' vpp hatt at riki ok fiarhlutum
9; g skriver først den opprinnelige tekst og føyer så til den kortere:
Enn peir er med [litium fiarhflut koma til konongs epa med ollo ongan
'ok' eigu hann [sic] annas kost enn at haua slid sem konongr uil pa
miskunnat hafa pa hefr hann pa sua hatt optsinnum h(e)fir ok konongr
ha[fit] pa ha[tt ?] bepi at rike ok at fiarhlutum.
Stedet synes å vise at skriveren av bl. 2 ved siden av det fore-
legget hvis tekst de ovenfor nevnte eksempler fra bl. 3, 6 og 8
representerer, har hatt adgang til et annet håndskrift med en opp-
rinneligere tekst, hvis grunnlag har stått originalen nærmere enn D.
Bl. 1 kan dessverre ikke sammenholdes med f, som har store
lakuner i begynnelsen, og teksten på dette ene bladet gir ikke holde-
punkter for en sikker bestemmelse. Som regel stemmer teksten med
a og k (K 1), men at den må plaseres nærmere originalen, viser
enkelte overensstemmelser med e (og d) mot a og k, f. eks.:
11.32 (e) og veg: slik c og g; veg finnes også i d, som har en litt
annen ordlyd; mgl. a, k.
Siden det tekstmessig ikke er noe som taler imot at grunnlaget