Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Blaðsíða 109

107
skrifter) både når lesemåtene er hentet direkte fra håndskriftene
og når de er tatt fra Hannes Finnssons eksemplar.
Som tidligere nevnt er Hannes Finnssons avskrift bevart i Lbs
238—39, 4° (se s. 89 ff.). At det er dette håndskriftet JE har brakt,
kan vises ved en enkel stikkprøve:
14.29 (e) a mæri: a Mceri Sorøe-utg. s. 84, med note: «iidem
[o: CC. Un.] d Mæri nordur». Av Universitetets håndskrifter er c
det eneste som har tilføyelsen nordr, og ifølge fortalen (p. XXXIII)
er c (nr. 3) ikke konferert av JE. Han har bare brakt Hannes
Finnssons antegnelser, sier han. I Lbs 238, 4° finnes nordr føyd til
1 margen etter c.
Under arbeidet fikk JE også underretning om Kgs-håndskrifter
som fantes i Uppsala og Stockholm. Det var Nils Brochmann,
assessor i Antikvitetskollegiet, som i brev til Langebek gav opp-
lysninger om Upps. DG 17 og 18, og dessuten sendte en avskrift
av begynnelsen av Sth. papp. 19 fol. (avskrift av DG 17) sammen-
holdt med Sth. perg. 9, 4°, som da begge befant seg i Antikvitets-
arkivets samlinger. Det nåværende Sth. perg. 14, 4°, som også må
ha vært der på den tid, nevnes ikke. I tillegget til variantapparatet,
p. XLIV ff., er lesemåter fra Brochmanns avskrift tatt opp med
kildeangivelsen «C. S.» = Codices Svecici (se p. XXXIX).
HE.s avskrift ble lagt til grunn for utgavens tekst, men grundig
bearbeidet av JE. Hvor han fant det nødvendig, rettet han den
etter a og hovedh. og føyde inn ord som manglet, men fantes i
Amamagnæanske håndskrifter. Her og der føyde han også inn i
teksten tillegg fra HE.s variantapparat. De variantene som HE
hadde samlet fra sine håndskrifter, er (ifølge fortalen, p. XLIII—
IV) sitert i utgavens apparat med kildeangivelsene «al.» = alii
eller «al. M. & Ch.» = aliæ membranæ et chartæ. Mange andre
variasjoner i siteringsmåten finnes også. «M.» eller «Membr.» eller
«alia Membr.» kan snart bety det ene, snart det andre av HE.s
2 pergamenthåndskrifter, og «ch.» eller «chart.» brakes uten nær-
mere bestemmelse om de 8 papirhåndskriftene. Når flere av dem
har samme lesemåte, siteres de f. eks.: «3 chart.».
Slik som utgaven foreligger, med en sammenarbeidet tekst og et
variantapparat uten nøyaktige kildeangivelser, er det meget van-
skelig å danne seg et bilde av de håndskriftene som HE bygde på.
Noen opplysninger har riktignok fortalen, men full klarhet gir de