Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Blaðsíða 199

197
enn Speculum, og aceorderar pad. 3°. Seiger Sr Jon j Hitardal, epter Sr Audunni,
ad par aptan vid haf i vered emn tractatus hvar j stadid hafi: Moyses het gudz
dyrdlingr [skrevet med arkaiserende bokstavj'ormer], og aceorderar petta enn nu.
4°. Hefur Sr Audunn j einum eda tveimur stodum dreigid j måda stafe j pessarre
bok, og er hans skrift par a peckianlig.
t.] J Einum stad midt j Exemplar Arna vantar eitt Stycke, og pad skrifade
Audunn upp ur Pergamentzbokenne, og feste pad inn j bok Arna Suo loco. Eru
pad 8 blåd j 4t0. Ad audru er exemplar Ama heillt, og er pad skrifad epter Kålfskins
bok j folio sem eg å nu, vide alibi.
Om de personene som omtales i notatene, bør det gis noen opp-
lysninger i tilknytning til det AM selv meddeler.
Det første av de fire papirhåndskriftene han beskriver, som har
vært en avskrift (eller avskrifts avskrift) av a, skrevet i 1633, til-
hørte på AM.s tid Årni SigurSsson fra Grund i Skorradalur.
Denne, som oppgis å være 38 år i 1703 (Manntal å Islandi åriS
1703, s. 57), ble lagrettemann i 1709 og døde i 1736. Han var
sønnesønns sønn av biskop Oddur Einarsson i Skålholt (Smæ IV
285). Hans farfar var lagmannen Årni Oddsson (1592—1665),
som etter AM.s mening enten selv har skrevet papirhåndskriftet,
eller snarere latt det skrive (se s. 193). Årni Oddsson bodde på
MiSfell og fra ca. 1635 på Leirå. En tid skal han også ha bodd på
HoltastaSir i Langadalur (se Smæ IV 283—91 og lÆ I 64). Hans
sønn Jon Årnason, som senere har eid håndskriftet og satt sitt
navn i det (se s. 193), bodde, som AM opplyser, på Leirå og flyttet
i 1671 til HoltastaSir. Mens han bodde der, i 1678, lånte han, som
en notis i håndskriftet viste, dette til Gu&mundur Lorleifsson
på Lingeyrar (se s. 193). Det er G. E>. riki, 1658—1720 (se lÆ II
191). Hans far var lagmannen Lorleifur Kortsson, som bodde på
Lingeyrar til 1678 (Smæ II 229). Da Jon Årnason døde barnløs i
1684, ble broren SigurSur Årnason hans arving og overtok
også Kgs-håndskriftet, som han i 1686 forsynte med en notis om
at det tilhørte ham (se s. 193). Han bodde i Leirårgar&ar og døde
i 1690 (se s. 193 og Smæ IV 284). Etter ham arvet sønnen Årni
SigurSsson håndskriftet. Hans bror, Håkon SigurSsson, nevner
AM også. Det var fra ham Sigur&ur Bjornsson lånte håndskriftet
for å la Pétur Åmundason skrive det av, se nedenfor. Håkon SigurSs-
son bodde i LeirårgarSar og døde i 1737 (Smæ IV 286).
Au&un Benediktsson (ca. 1675—1707), som Årni SigurSsson