Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1979, Page 152

138
Sammenlikningen gjelder bare de fire brevene som ligger nærmest
hverandre paleografisk og språklig. Selv om detaljene kan synes å ha
liten bærekraft hver for seg, er de til sammen likevel sterke nok for å
hevde at vi har med 4 ulike hender å gjore.
Tilbake står det så å påvise at jordeboksfragmentene i AM 902 b, 4° I
er skrevet med en hånd som i så mange detaljer svarer til hånden i DN I:
982 (1495), at det er grunnlag for å hevde at vi har med en og samme
hånd å gjore.
Noe av det samme steilpreget som er karakteristisk for DN I: 982
(1495) finner vi og i jorderegisteret, men tydeligst biir overensstemmelsen
når bokstav for bokstav analyseres. I de to kildene opptrer initialene A,
B, M, O, S og T. Utformingen av disse bokstavene er lik. Riktignok
opptrer initialene for de forskjellige bokstavene i flere varianter i
jorderegisteret, men forholdet er slik at alle utforminger av initialer i DN
I: 982 (1495) også finnes i jorderegisteret. For de små bokstavene er det å
merke at s og ss er like i de to dokumentene. Begge tegnene har en svak
mot hoyre-buet hovedstav, og begge tegnene har en karakteristisk
utforming av overste delen slik at den nærmest minner om aksent
circumfleks (hustak). Det eneste som skiller de to tegnene, er at f har en
vannrett strek oppe på hovedstaven i hoyde med overlinjen for de små
bokstavene. Sammenskrivning av ff og ss (langstavet) er også identisk i
de to kildene.
Tegnene med lang hovedstav, b, k og 1, er identiske. Karakteristisk er
at disse har et visst steilpreg til tross for at hovedstaven står loddrett på
grunnlinjen. Det henger sammen med at hovedstaven i disse tegnene er
tykkest oppe og dessuten har en kloft overst. Denne kloften er enkelte
ganger lukket og får karakter av gjenfylt trekant. I DN IV: 988 (1479) og
DN II: 928 (1484) har hovedstaven i disse tegnene en lokke over til
hoyre, i DN XII: 248 (1480) har hovedstaven overst oppe en skråstilt
nedovervendt tilgangsstrek, som av og til kan resultere i at trekanten
mellom tilgangsstreken og hovedstaven biir gjenfylt og dermed kommer
til å likne de tilsvarende bokstavutformingene i AM 902 b, 4° I og DN I:
982 (1495).
Tegnet for g er i 1495 og jorderegisteret felles. Ringen er oftest lukket,
men overste delen har en karakteristisk forlengelse til hoyre helt fram til
neste tegn. Hovedstaven er oftest skrått stilt mot hoyre og avsluttes med
en vannrett strek mot venstre som ikke går lenger ut enn ringen. Enkelte
ganger kan det virke som g har en slags s-form.