Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1979, Síða 165

151
senere har bispestolen på en eller annen måte fått hånd om noen av
eiendommene. Det kan også være mulig at Munkeliv har makeskiftet
dem fra seg til bispestolen.91
Til slutt gjenstår en drofting av de eiendomsoverdragelsene som fant
sted 1328-1333, jfr. gruppe IV over. Brevet av 10/3 1328 om Dal i
Rennesoy92 gir ingen holdepunkter for dateringen, da gården ligger i et
område som ikke er med i vårt gårdsregister. Gårdene eller gårdpartene
som er omtalt i DN XII: 72 (21/12-1328) Veho(m) i Ostir (Bruvik 34.
Veaa) og Scegsen i Hardangre (Ullensvang 81. 82. 84. Sekse), i DN XII:
74 (29/6 1329) Reidholfspueit j Hardangre (Vikor 13. Reistveit) og i DN
XII: 76 (14/4-1330) Dragh i Hardhangir (Jondal 42. Drage), ligger i de
områdene som registeret omfatter, men likevel mangler samtlige av disse
i C. Dette forhold peker da i retning av at registeret i sin opprinnelige
form må være blitt til for 21/12-1328.
Men to brev fra 1330 (DN XII: 77) og 1333 (DN XII: 82) gjor denne
dateringen noe problematisk. DN XII: 77 forteller at Orm Ogmundsson
solgte 2 mamatebol i Swinaland i Varalzoy (Varaldso 27. Svinland) til
Munkeliv. Denne gården er også oppfort i C med 7 mamatebol og med
samme boltall i 1427. Man kunne da tenke seg at vårt gårdsregister ble
forfattet etter 1330, og da må de 2 mamatebolene være innesluttet i de 7
som er nevnt i C og 1427. Men man kan og tenke seg at Orm
Ogmundsson har benyttet seg av innlosningsretten og har innldst disse 2
mamatebolene slik at klosteret i 1427 bare rådde over de 7 som man da
må tenke seg var i klosterets eie for 1330. Den siste antakelsen vil i så fail
ikke stride mot en datering av registeret for 21/12-1328.
Mer problematisk er det derimot med brevet i DN XII: 82.1 1333 gav
Erlend Arnafjord i provent for seg selv 11 mamatebol i Jondal 8. Eiken a
xiiij are rikis mins vyrdheliks herra Magnus&v . . . gaf ek i prouento mina
.. . ellifwo ma,aboll i iordh perri er heitir Eik i Hardhangre i Ionardals
sokn. Det kan være på sin plass å diskutere visse forhold ved dette brevet
for om mulig å finne ut om det i alle deler er pålitelig. Vi skal derfor se på
landskylden til gården, personene som er omtalt i brevet og dateringen.
91 Noen av disse gårdene finner vi som ”Stictens-gods" på 1500-tallet. En Josten paa
Riisnis betaler landskyld til “Sticten” 1590. Rentekammeret. Bergenhus Len. Eske 1, legg
2. Kongelig jordebok 1590, fol. 89b. Samme år er landvare og fredtoll betalt av Bude
(samme kilde, fol. 119a-b). En Anders på Sund betaler landskylden 1567. NLR IV: 161.
92 DN XII: 70.