Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1979, Qupperneq 193

179
komplett. Partene i Sulen 28. Raake og Sulen 32. Tveranger horer med til
Munkelivskomplekset i 1328, 1427, 1591 og 1647/48, men er ikke med i 1463. Et tilsva-
rende forhold finner vi for en del Sunnfjordsgårders vedkommende, jfr. note 56, 68, 71.
Det kan være naturlig å knytte Nestafiorder sammen med det nåværende fjordnavnet
Nesefjorden i Solund, og det er neppe utenkelig at parten kan gjenfinnes i Sulen g.nr. 40.
Nese som horte til Munkelivskomplekset 1591 og 1647/48. Språklig parallell til
Nestafiorder (1328) Nedzstefiordhir (1427) >Nese, finner vi i Twerangersfiorder (1328)
Tueranger (1591 og seinere). Om den lydhistoriske utvikling. se NG XII: 167.
55 Om gårdshistorien, se note'54.
56 Parten mangler i 1427 og 1463, men er med i 1591 og 1647/48, da i formene Tueranger
og Tidranger. En mulig forklaring til at den ikke fins i 1463, er gitt i note 54, og det er også
mulig at den er sprunget over i 1427 som f.eks. Sund 30. Vorland, jfr. note 52, 68, 71.
57 Jfr. Bjorkvik 1967:68. Tillegg I. NG XII:489 mangler beleggene fra 1427, DN XII s.
154, og 1463, DN XII s. 203.
58 Parten er ikke med i 1427, 1463, 1591 og 1647/48. Av Aaland 1932:80 framgår det at
en del var kirkegods, mens andre deler var bondegods. Bemerkningen av Geble Pedersson
om er Jraakommen for 90 aar kan neppe oppfattes slik at parten gikk tapt for klosteret på
slutten av 1400-tallet. Den må antakelig ha gått tapt en gang mellom 1328 og 1427.
59 NG XII :499f mangler beleggene fra- C. DN XII s. 230, og 1463, DN XII s. 203.
60 Om eiendomshistorien i Gloppen 12. Rygg, se Aaland 1935 11:2 s. 57f. At klosteret
eidde 9j mamatebol i gården i 1427, er neppe sannsynlig, selv om den er med i registeret.
Siste gang vi horer om Rygg blant Munkelivs eiendommer, er i 1305, DN XII: 40, jfr. DN
XII: 33b og DN XII: 34.
61 Av C framgår det klart at klosteret i 1328 eidde to parter ved navn Hegvik, en i
Sundjiordum j Hesuisdale og en i Stafangersfirde. Begge partene er like store. I 1427 er den
ene lokalisert til Bruar sokn, den andre i Stafuangirs sokn. I 1463 finner vi bare en part med
dette navnet, DN XII s. 202, men gårdsrekkefolgen gir ikke holdepunkter for å avgjore
hvilken av de to partene vi har å gjore med. Sannsynligvis er det Askvold 48. Hoivik fordi
den er med i de etterreformatoriske listene, mens Kinn 86. er tapt, jfr. note 67. NG
XII: 366 mangler belegget fra 1427, DN XII s. 156.
62 På grunnlag av gårdsrekkefolgen i C er det naturlig å identifisere Stafwamer med
Kinn 98. Stavanger, slik NG XII: 368, ikke Askvold 11. Stavanger. I 1647/48 og 1591 er
Staffuonger i Brue Soggenn (Kinn 98.) med blant Munkelivsgårdene, og det er sannsynlig at
det er den parten som i 1463 har formen Stafwom. Problematisk er de to partene Stahamar
og Stawam i 1427. Sannsynligvis er Stawam, 12 mamatebol, identisk med parten som er
nevnt i 1463 og 1328. I 1427-registeret har Geble Pedersson foydd til ved Stahamar a:
Staffuunger, en liknende tilfoyelse er gjort ved Stawam i Stafuangirs sokn. Men ved den
sistnevnte parten er det foydd til i venstre marg Stictet. Det kan bety at parten var såkalt
Sticts gods på 1500-tallet, men sikkert er det nødvendigvis ikke. NG XII: 245f forer dette
Stahamar opp under Askvold 11. Stavanger, men kildene gir ikke sikre holdepunkter for en
slik identifisering. Det er mulig, men langt fra sikkert at vi her har å gjore med en
dobbeltforing, men med feil avskrift av lopstallet.
63 NG XII: 348 gjor identifisering på grunnlag av et tillegg av Geble Pedersson i C og i
1427-listen. I 1591 er navneformen Aaresether (i Branndtzoo Skibberedt), og parten fores