Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1979, Qupperneq 196

182
Åfjorden, derimot et Klæpp i Afyrdhe med samme lopstallet. Kjær har nevnt muligheten for
at det i 1427 er en feilskrift for Kleifar, og i så fall har vi med Hyllestad 80. Kleive å gjore,
NG XII:242.
82 Miklibolstadh i AJyrdhe er like stor som parten i Miklibolstadher i Skifufiordher. Et
Myklibolstadh i AJ'yrde, skyld 8 mamatebol, er med i 1427, men da Afyrde er brukt både om
det området som i 1328 kalies I AJiordhe og det som kalles Skifufiordher, kan vi ikke
avgjore om vi her har å gjore med Hyllestad 8. eller 79, jfr. note 75. Begge partene er med i
listene fra 1591 og 1647/48.
83 NG XII:226 mangler beleggene fra 1427, DN XII s. 161, og 1463, DN XII s. 202.
84 NG XII: 179 mangler belegget fra C, DN XII s. 232.
85 Til tross for at denne navneformen har opplysning om antall mamatebol, er det
likevel naturlig å se det som bygdenavn, parallelt til det etterfolgende A Indra folki, jfr. NG
X11:51 f.
86 Disse to partene som ligger henholdsvis under Hafslo 48. Venjum og 50. Lommeim,
finnes ikke i listene fra 1463, 1591 og 1647/48.
87 Se NG XII: 51 f.
88 Formen Ira i 1427 bor vel naturligst knyttes sammen med Rar (1328) og Raa (1463)
som er identisk med Lærdal 7. Raa, selv om landskapsbetegnelsen i 1328 er / Ardal, og
landskyldoppgavene varierer noe (1328 6 mamatebol, 1427 5 mamatebol). Landskapsbe-
tegnelsen I Ardal brukes i 1328 for de fire folgende parter, alle i nåværende Lærdal.
89 I NG XII: 67 og 68 fores Næstu oyin opp under Lærdal 28. Oie, mens de ovrige
formene a Oyruna, I Oyrini, I Eyrinni, a Oyrinni, i nedztu Oyrir fores under Lærdal 31.
Lærdalsoren. En sammenlikning mellom brevene fra 1293 (DN XII: 15) og 1323 (DN
XII: 60) viser at det må være samme part det er snakk om i begge brevene, og på grunnlag
av navneformene er det mest naturlig å knytte parten til Lærdal 28., jfr. s. 144, note 65.
90 Parten i Gerdhe er ikke med i Munkelivslistene 1463, 1591 og 1647/48. I NG XII: 72
fores den opp under tapte navn i Lærdal. I C er parten fort mellom g.nr. 36 Sæl og g.nr. 38
Helland, begge i Erdalen. Det ville derfor være naturlig å anta at parten har ligget i
Erdalen. I brev av 20/11 1975 har Oskar Nesse, Lærdalsoyri, opplyst at på g.nr. 35 Tori “er
[det] eit gjerde dei kaliar Nepegjerdet. Det ligg i merke med garden [nr. 36] Sæl”.
91 Se s. 145, note 69.
92 NG XII: 151 mangler belegget fra 1427-registeret, DN XII s. 162, og 1463, DN XII
s. 203.
93 Både Vik 59. Valsvik og 69. Vollevik er oppfort blant Munkelivsgårdene i 1591 og
1647/48. Det er derfor naturlig å tenke seg at de har vært i klosterets eie hele tiden, og vi
kan anta at g.nr. 59. er oversprunget i 1427-listen og g.nr. 69. i 1463-listen, muligens på
grunn av navnelikheten.
94 Se s. 157f.
Se s. 158f.
95