Kirkjuritið


Kirkjuritið - 01.04.1947, Qupperneq 59

Kirkjuritið - 01.04.1947, Qupperneq 59
Kirkjuritið. Menntun presta á íslandi. 145 niönnuin Odds munks Snorrasonar að Ólafs sögu Tryggvasonar. Og tæplega liefir svo niðurfallið liinn mikli menntaáhugi allt i einu við fráfall Jóns Ögmunds- sonar, að bækurnar hafi verið lagðar til hliðar og skól- inn tæmzt. Líklegra er, að Ketill biskup, sem Gizur bisk- up vottaði að verið hefði hinn mesli merkismaður í sín- um biskupsdómi1), hafi iialdið skólanum áfram, er hann tók við, og slikt hið sama Björn Gilsson, sem hæði hafði numið í Haukadal og hjá Jóni biskupi á Hólum og var því kunnur skólahaldi ágætra manna og sumir töldu helg- an mann. Það var Björn Gilsson, sem benti á Klæng Þor- steinsson til biskupskjörs i Skálholtsbiskupsdæmi, eftir andlát Halls Teitssonar og hefir lionum verið kunugast mn ágæla hæfileika lians. Með stofnun klausturs á ættar- óðali sínu Munkaþverá (1155) og fc því, er hann lagði til þess staðar, lyfti Björn biskup enn undir menningu kirkj- unnar, enda segir svo í Prestssögu Guðmundar góða, að bann trúði það mesta styrking kristninnar að efla munklífin. Hafði Jón Ögmundsson riðið á vaðið mcð stofnun Þingeyrarklausturs, og voru þessir Hólabiskupar, seni hugfangnir hafa verið af Clunystefnunni, brautryðj- endur um klaustrastofnun hér á landi. Og má ætla, að í þessu efni hafi ekki sízt fyrir þeim vakað sú hugsun, að þar mundi prestlingum gefast hetra tóm til lærdóms en annarsstaðar. Nú segir fátt af skólahaldi hjá liinum næstu biskupum. Brandur Sæmundsson sat 38 ár á biskupsstóli (1163— 1201). Ilann var nákominn Oddaverjum að frændsemi °g hefir verið rnerkur maður og í miklum metum hjá Birni Gilssyni. Ilann hefir verið duglegur og samvizku- saniur kirkjuhöfðingi og lét aldrei undir höfuð leggjast, að hafa yfirferð um fjórðung sinn livert suinar og gisti þá á annari hverri kirkju2). Má því sennilega telja að 0 Bisk. I, 299. 2) Sturl. I, 229.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108

x

Kirkjuritið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Kirkjuritið
https://timarit.is/publication/443

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.