Fróðskaparrit - 01.01.2007, Side 71

Fróðskaparrit - 01.01.2007, Side 71
THE DISTRIBUTION OF THE TWO AUXILIARY VERBS BLÍVA AND VERÐA IN MODERN SPOKEN FAROESE 69 Húsavíkar-brøvini frá 1403 - 1407 eitt tað størsta samanhangandi tekstasavnið, sum gevur eina mynd av føroyska málinum fyrst í 15. øld. I einum av brøvunum er eitt dømi um blíva við sagnarorðinum: “...okfra bleif hon deydh..“ (Thomsen, 1985:44), eitt dømi, ið ofta hevur verið tikið til sum prógv um, at orðið er gamalt í føroyskum. Sam- bært Markey hevði sagnorðið í hesum formi eina merking, ið svarar til tað enska ‘be- come’, t.v.s. ein háttur úr miðal-lágtýskum/ miðal-hollendskum ‘dot bliven’ (Markey, 1969:193). At orðið er gamalt í føroyskum kann kortini ikki sigast bert við hesum einstaka dønri sum grund. T.d. er orðið ikki tikið upp í íslendska orðatilfeingið, og kortini hevur orðabók Fritzners (1867) blíf 'a við í gomlum íslendskum úr 15. øld. Út frá tí, vit í dag vita um undankomu hjá føroyska málinum, kunnu vit siga fyri toluliga vist, at donsk- norsk orð ikki mundu verða tikin inn í málið við ógvusligari ferð ta fyrstu tíðina. Úr øðr- um samfeløgum, sum hava málsligt sam- band, hava vísindaligar kanningar víst, at tørvurin á tøkuorðum ikki fyrst og fremst ger seg galdandi innan bundnu orðaflokk- arnar, sum t.d. sagnorð, fyrisetingarorð ° s.fr., men heldur innan frøðiheiti har uióttøkumálið sjálvt hevur iklci nóg góð ella als eingi heiti á tí økinum í orðasavni sín- um. Tað verður soleiðis at stríða ímóti kend- um málfrøðiligum ástøði at siga, at avleið- 'ngin av málsambandinum millum føroyskt °g danskt-norskt varð, at málið frá fyrsta degi tók í seg orð inn í teir bundnu orða- Hokkarnar sum eitt nú hjálparsagnorð og bindi 1 iðasagnorð (kopulasagnorð). Viðvíkjandi miðal-lágtýska ‘bliven’ í Norðurlendskum málum finna vit somu hugsan hjá Markey (1969: 192). Vit eiga harumframt at minnast til at bispasetrið í Kirkjubø (niðurlagt i 1540) var einasta frá- lærupláss i Føroyum. Antin rithøvundin av Húsavíkar-brøvunum hevði lært seg at skriva har ella í Noregi, so var lærumeistari hansara norskur. Tað er tí sannlíkt, at hann hevur tikið orðið við sær haðani, har mál- ávirkan úr bæði donskum og lágtýskum var stór, og har nýtsla av lágtýskum eisini gav samfelagsliga virðing (Markey, 1969:194). Vanligi føroyingurin haraftur ímóti lærdi hvørki at skriva ella lesa, og kom tí ikki undir tílíka málsliga ávirkan úr norskum/ donskum/lágtýskum. Sostatt verður tað óskilvíst at gera ta niðurstøðu, at sagnorðið bliva skuldi vera vanligt tøkuorð i føroysk- um longu fyrst í 15. øld. Eftir hesum at døma er hetta sagnorðið helst komið inn í dagligt talumál so seint sum, tá danska ávirkanin gjørdist ovurstór eftir 1840 við skúlaskyldu fyri øll. Danskt gjørdist tá einasta mál í frálæmni, ja, einasta mál í øllum samskifti í skúlanum. 2.0 Ástøði og Háttaløg 2.1 Astøði og háttaløg Tilfarið til greinina er at finna á ljóðfílum av samrøðum við 118 heimildarfólk (um- leið 30 tímar), ið vórðu gjørdar í sambandi við ta fyrr umrøddu master-ritgerðina. Rannsóknararbeiðið varð gjørt við bók Mil- roy & Gordons til málfrøðikanningar í hond (Milroy, 2003). Tað verkið lýsir málfrøðilig háttaløg og byggir á víttfevnandi royndir innan samfelagsmálfrøðiligt arbeiði. Bókin varð fyrst og fremst vald orsakað av áhuga- verdu rannsóknunum hjá Milroy í Belfast,
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168
Side 169
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176
Side 177
Side 178
Side 179
Side 180
Side 181
Side 182
Side 183
Side 184
Side 185
Side 186
Side 187
Side 188
Side 189
Side 190
Side 191
Side 192
Side 193
Side 194
Side 195
Side 196
Side 197
Side 198
Side 199
Side 200
Side 201
Side 202
Side 203
Side 204
Side 205
Side 206
Side 207
Side 208
Side 209
Side 210
Side 211
Side 212

x

Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.