Ólafía : rit Fornleifafræðingafélags Íslands. - 01.05.2007, Qupperneq 84

Ólafía : rit Fornleifafræðingafélags Íslands. - 01.05.2007, Qupperneq 84
 Tilvitnunin hér að ofan er ein af mörgum lýsingum úr Íslendingasögun- um og öðrum ritum frá miðöldum sem fjalla um íbúa Mosfellsdals. Þó svo að það sé ekki án vandkvæða að fást við ritaðar heimildir, þá gefa þessi miðalda- rit okkar alþjóðlega rannsóknahóp verk- færi til að endurskapa landslagið á Mos- fellssvæðinu á víkingaöld. Mosfellsdalur, með nærliggjandi heið- arlandi og fjöru, er samsettur dalur úr bæði náttúrulegum og manngerðum þáttum sem ná yfir allt vistkerfi Íslands: Fjöru, fallvötn og fjalllendi. Eftir að Fornleifavernd ríkisins veitti leyfi til uppgraftar, þá var grafið að Hrísbrú í Mosfellsdal á sumrin árin 2001-2003. Þessi grein fjallar um þessar fornleifarannsóknir þar en þær nefnast MAP (Mosfell Archaeological Project). Undir stjórn Jesses Byocks og Phillips Walkers hafa annars verið stundaðar fornleifarannsóknir í Mosfellsdal og Mosfellssveit síðan árið 1995. Byggt er á fornleifafræði, sagnfræði, mannfræði og náttúruvísindum og er samvinna við Þjóðminjasafn Íslands og Mosfellsbæ. Markmiðið er að skapa mynd af lífi íbúa Mosfellsdals og á svæðinu þar í kring við upphaf landnáms Íslands á víkingaöld og næstu aldir þar á eftir. Fornleifarannsóknirnar hófust með vett- vangskönnun í upphafi tíunda áratugar tuttugustu aldar og í kjölfarið fór fram könnunaruppgröftur árið 1995. Aðal uppgröfturinn hófst árið 2001 og hafa rannsóknirnar síðan þá leitt í ljós um- fangsmiklar byggðaleifar frá víkinga- öld. Valdamiðstöð Við uppgröftinn að Hrísbrú árið 2001 __________ 84 Valdamiðstöð í Mosfellsdal Rannsóknir á fornleifum frá tímum víkinga að Hrísbrú og Mosfelli Jesse Byock, Philip Walker, Jon Erlandson, Per Holck, David Zori, Magnús Guðmundsson og Mark Tveskov „Það var sagt um haustið (ca. árið 1020) að Illugi reið heiman af Gilsbakka með þrjá tigu manna og kom til Mosfells snemma morguns. Önundur komst í kirkju og synir hans en Illugi tók frændur hans tvo. Hét annar Björn en annar Þorgrímur. Hann lét drepa Björn en fóthöggva Þorgrím. Reið Illugi heim eftir það og varð þessa engi rétting af Önundi“ (Gunnlaugs saga Ormstungu 1987, bls. 1192).
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123

x

Ólafía : rit Fornleifafræðingafélags Íslands.

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ólafía : rit Fornleifafræðingafélags Íslands.
https://timarit.is/publication/1111

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.