Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1990, Qupperneq 107

Strandapósturinn - 01.06.1990, Qupperneq 107
— Engar svívirðingar, svaraði Maggi byrstur. Lofum Jóni að halda áfram með söguna sem hann svo kallar. — Jæja, drengir mínir, sagði Jón broshýr sem fyrr. I mínu byggðarlagi var ósköp venjulegt fólk, gáfumenn og sauðahausar eins og gengur og gerist í sveitum og bæjum, og rneðal þessa fólks voru ekki svo fáar konur nær flmmtugu, sem hvorki höfðu gifst né átt börn, eða notið neins af slíkum veraldargæðum. Þær lásu söguna sem aðrir eða heyrðu hana, því að oft var þá lesið upphátt á kvöldin í baðstofunum, en þá var nú ekki útvarpið komið í hvern krók eins og nú. Já, og þær tóku við sér drengir. Ein átti barn með húsbónda sínum. Önnur á sama bæ með syni hans fimmtán vetra, og varð sú að hrökklast úr sveitinni vegna aðkasts fólks einkum kynsystra sinna, og þá ekki síst þeirra sem urðu afskiptar eða útundan eins og við kölluðum það. Ein fertug jómfrú sagaði gat á þilið undir rúmi sínu, en hinum megin við þilið _og gegnt hennar rtimi var rúm smaladrengsins, sextán ára pilts sem lærði að meta hlýju hennar og notalegheit. Þessi kona hlaut einnig sinn skerf og átti efnilegt barn á sínum tíma. Sem sagt, allt fór á fleygiferð eða á annan endann í heilu byggðarlagi og svo fór víst víðar. Sagt var að sums staðar hafi fólk verið í hálfgerðu svelti, því húsmóðirin hafði oft ekki sinnu á að skammta þar sem hún þurfti að vera á sífelldum þönum til að gæta manns síns eða sona í þessum skæruhernaði. Bændur kvörtuðu undan minnkandi afköstum vinnumanna sinna einkum þeirra sem kvenhollir voru taldir en aðrir sem ekki voru í þá áttina hneigðir sóttust eftir að vinna sem fjærst heimilinu, fóru óbeðnir í eftirleitir og sóttu mógröft til fjalla. Margar húsmæður brenndu í bræði sinni þessu örlagaríka hefti Kvöldvaknanna þótt seint væri þar sem skaðinn var skeður. Þess vegna kvað hefti þetta vera næsta illfáanlegt og kosta stórfé, þá sjaldan það sést á boðstól- um. Sem sagt, allt fór í bál og brand í minni sveit sem öðrum. En flestir eldar deyja út að lokum, og öldur sem rísa hæst eiga fyrir sér að hníga, svo fór að smátt og smátt dró úr þessu straumróti. Líf fólksins tók að falla í eðlilegar skorður og ástir urðu viðráðanlegar og fólk hætti að svelta. Húsmæður urðu aftur hlýlegar og tóku að 105
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.