Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.10.2007, Qupperneq 133

Strandapósturinn - 01.10.2007, Qupperneq 133
erfróðlegt til athugunar. Þessar síðustu línureiga að útskýra, hvers vegna ég hætti við að hœtta. Knattleika getur hér og hvar í fornritunum. Nú er það svo, að á síðari tímum þykir fróðum mönnum æ minna mark takandi á Islendinga sögum sem sagnfræðilegum sannindum. Sumir halda þær skáldskap einan. Hvað sem um það er, verður að telja senni- legt, úr því að orðið knattleikurvar til í fyrndinni, að hann hljóti einhverntímann að hafa verið iðkaður í raun og veru. Er því sleg- ið föstu hér að svo hafi verið. En því miður eru frásagnir af leikunum þannig, að þeim er ekki lýst beint. Aldrei vakir fyrir riturum að segja frá sjálfri íþrótt- inni. A leikreglur er hvergi minnst. Ekki heldur er það útlistað að neinu gagni út á hvað þessir leikar gengu, enda þarflaust að skýra það út sem allir vissu! Klausur í fornritunum, þar sem leika ber á góma, eru oft þannig til komnar, að sýna þarf fram á úrtöku- hreysti tiltekinnar, „göfugrar“ söguhetju gagnvart annarri af óæðra tagi. Knattleikurinn er aukaatriði en mjög heppilegt svið fyrir söguefnið. Honum eru því engin skil gerð utan þess, sem af tilviljun er nefnt til að sýna gang viðureignarinnar. Um slíkt má taka nokkur dæmi úr kaflanum „Frá knattleikum og haustboðum“ í Gísla sögu Súrssonar: „Tókust nú upp leikar, sem ekki hefði í orðið.“ Þetta þarf ekki að ræða frekar. Orðið leikar segir allt sem segja þarf. Þarna kernur svo fram að liði sé skipt, en tveir og tveir leiki hvor gegn öðrum og þurfi að beita kröftum. Ljóst verður að sá sterkari hlýtur virðing mikla. Allskon- ar uppákomur verða í þessurn viðureignum, sem ekki er gott að átta sig á, hvort séu leyftlegir hlutar leiksins, eða hvort varða mundu gul eða íauð spjöld á okkar dögum. Lýst er viðureign Gísla og Þoi'gríms. I þeim atgangi verður það helst, að annar fell- ir hinn í baráttu þeirra um knöttinn. Gengur þá skinn af knúum, blóð stökkur úr nösum og kjöt flettist af knjám, allt þetta sem nú til dags heitir einu nafni að „eiga við meiðsli að stríða“. Ekki sést að neitt hafi vei'ið ólöglegt við þetta fi amferði. Ennfremur virðist leikmanni hafa verið leyfilegt að reiðast og bijóta sundur knatttré mótheijans, en sæta hefur hann mátt því, að verða í staðinn fleygt flötum niður í svellið. 131
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.