Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Side 16

14
var da i forbindelse med AM, som måtte megle mellom ham og hans
konkurrent til embetet, Jon Vidalin (Ibid. 1 352). borbur Jonsson
har rimeligvis hatt håndskriftet med seg for ved hjelp av det å
oppnå AM.s støtte. Samtidig har han trplig lånt ham d, som han
i 1703 overdro ham som gave (se s. 41). Etter Jon Helgasons
mening har han ved samme anledning forært Arne Magnusson det
håndskriftet som nå har signaturen AM 75 a fol. (Den store saga
om Olav den hellige, Oslo 1941, s. 906).
I notatsamlingen AM 243 s fol. (trykt i sin helhet s. 191 ff.)
omtaler AM også a. Han nevner der, som i 435 a, at boken «ein
hvern tima hefur samfåst vered vid Sverris S6gu og Hakonar sågu
templi Scalholtensis» (s. 192). Han fastslår at et papirhåndskrift
som tilhørte Årni Sigurbsson fra Grund (i Skorradalur, se forøvrig
s. 197), går tilbake på a, og i den forbindelse opplyser han at
lagmannen Sigurbur Bjornsson (se s. 198) eller en av hans folk
har fortalt ham at papirhåndskriftet var skrevet etter en per-
gamentsbok som Åsgrimur Egilsson i Mofellsstabakot i Skorradalur
hadde eid. AM. måtte da naturlig trekke den slutning at Åsgrimur
hadde eid a. Siden er han imidlertid kommet til at dette neppe kan
holde stikk. Han har nemlig funnet notert i papirhåndskriftet at
det er skrevet i 1633, og på den tid har Åsgrimur enten ligget i
vuggen eller ennå ikke vært født. Han døde i 1691 eller 1692, ikke
fullt 60 år gammel. Hvordan a er blitt satt i forbindelse med
Åsgrimur, er AM ikke kommet til klarhet over. Han nevner som
en mulighet blant flere, men uten å slå seg til ro med den, at
Åsgrimur senere kan ha kommet i besittelse av håndskriftet (se
s. 192 og 193).
Sannsynligere er det vel, som AM også antyder (s. 192), at opp-
lysningen beror på feilaktige slutninger av Sigurbur Bjornsson.
Han kjente Åsgrimur Egilsson fra sin ungdom, idet han selv var
født (1643) og oppvokset i Skorradalur.
Det finnes få marginalnotiser i a. På bl. 13 v står: «Hallkell er
godtør piltr». Under slutten av teksten på bl. 43 v har en hånd
fra omtrent samme tid som skriverens tilføyd: «I>uiad vier werdum
ad taka huilld epter langa mæd[u]». Derunder er med en hånd fra
omkr. 1700 skrevet noen ord som nå er nesten utvisket. Leses kan
navnet «bordr».
Øverst på bl. 44 r står: «borvardtør logmadtør elæ[n]dz[son] aa