Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 23

21
forholdsvis ofte også den nyere form -zt, 173 ganger; mens den
gamle formen med -zk (-zc), som biir stadig mindre brukt etter
1250, finnes 54 ganger (tallene etter Flom).
Historie. På den første av de innheftede sedler (a) har AM
skrevet: «framana \p: på ett av de bladene han rev bort] stod, med
velskrifadre hende, og eigi miog nyrre: Dicitur ab Jslando
Speeulum Regale. Jtem aliå manu, eigi illa ritad: Ex dono
Generosi et Magnifici D. Arnoldi Witfeldii possidet Jo-
nas Jacobus Venusinus». I 435 a 4° opplyser AM om hovedb.:
«Speculum Regale folio, feinged epter Etats Raad Rosencrantz
daudann. hefr, ef eg rett minnest, fyrrum vered eign Ottonis
Frisii, og adur fyrri Hvitfelds og Venusini. Egregium est exemplar,
in Norvegiå, nisi fallor, exaratum» (AM.s hskr.fort. s. 46).
Hen første danske eier som nevnes, er altså historikeren Arild
Huitfeldt (1546—1609). Hvordan håndskriftet er kommet i hans
besittelse, vet vi ikke, men det er ikke overraskende at vi støter
på det nettopp hos ham. Huitfeldt var en ivrig samler av gamle
håndskrifter, og han hadde gode forbindelser i Norge. Han var
født i Bergen og levde der til han var 10 år gammel. Hans eldre
bror ble lensmann i Trondheim, og selv hadde han en tid Sunn-
møre som len. Han stod i kontakt med Bergenslegen Henrik Høyer,
som hadde «adskillige gamle Norske Antikviteter, som han udi
sin Velmagt over ganske Norge har tilhobe samlet» (Norske Rigs-
Registranter IV, s. 662 f.). Blant disse antikvitetene var også hånd-
skrifter, som kom til Universitetsbiblioteket i 1619. Huitfeldt var
selv i Norge i 1597 på en embetsreise til Trondheim, og på veien
besøkte han Høyer og hans svigerfar biskop Anders Foss i Bergen.
(Se H. F. Rørdam: Historieskriveren Arild Hvitfeldt, Kbh. 1896,
s. 192.) Av fortegnelsen over Huitfeldts egne håndskriftsamlinger,
som ble overdradd til Universitetsbiblioteket i 1618 og 1620, frem-
går det at han eide flere gamle norske codices. (Fortegnelsen er
trykt i S. Birket Smith: Om Kjøbenhavns Universitetsbibliothek
før 1728, Kbh. 1882, s. 127 ff.) Noen verdifulle håndskrifter gikk
dessuten i arv til hans svigersønn, grev Christian Rantzau, blant
dem muligens Gulatingsloven (Codex Rantzovianus).
Fra Huitfeldt gikk hovedh. som gave til hans gode venn presten
og polyhistoren Jon Jakobsen Venusinus, som fra 1602 til sin død
i 1608 var kongelig dansk historiograf. Den islending (Islandus),