Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 24

22
som ifølge den tapte notis har gitt opplysning om titelen, er sann-
synligvis Amgrimur Jonsson, som under et opphold i København
1592—93 knyttet forbindelse med danske historikere, særlig Venu-
sinus (se P. E. (5lason: Menn og menntir IV 182—84).
Senere har det da etter AM.s opplysning tilhørt Otto Friis, som
også har eid Eirspennill og Codex Erisianus. Sammen med disse
håndskriftene er det gått over i Jens Rosenkrantz’s eie, og etter
hans død (i 1695) i Arne Magnussons, som kjøpte hele hans
etterlatte boksamling (se AM.s levned og skrifter I, Kbh. 1930,
s. 131).
Om håndskriftets historie før det kom til Danmark, finnes det
ingen direkte opplysninger, men et lite lysstreif faller det inn over
denne tiden gjennom noen marginalnotiser som en norsk eier har
skrevet. I margen nederst på s. 107 har han kladdet begynnelsen
til et brev: «|)et se ollwm monnum kuwnight J>æm sæm Jsetta bref
sia æder horæ quedi guds ok sine at æk Jmrstæin ionsson lensmader
a hadalande tok Jmeggia manne witne er ogmunder lauuransson
læth ganga a grar [feil for gran] a postdagen nest fmr gregorus».
Ogmundr Lafrantssons navn finnes også, halvt uleselig, nederst på
s. 134 og i en brevformular på s. 138, som visstnok er skrevet med
samme hånd som formularen på s. 107. På s. 138 leses: «[>æt se
ollnm monnnm kunnight Jjeem sæm ])ettæ bref sea æder horæ quedia
guds ok sine at omundht lauuransson».
I norske diplomer fra 1440-årene nevnes en Ogmundr Lafrantsson
fra Hadeland. Alt Konrad Maurer mente at man her sannsynligvis
har med samme mann å gjøre (se Kgs 1881, Yorwort, p. XV), og
Finnur Jonsson sluttet seg til denne oppfatningen (Indl. s. 1).
Flom er derimot kommet til et annet resultat. Skriften i notisene
kan etter hans mening ikke være så ung som fra 1440-årene. Han
har festet seg ved at det skal være nevnt en Porsteinn Jonsson som
lensmann på Hadeland omkr. 1330, og mener at det må være den
samme som nevnes i hovedh. (Kgs 1915, p. II). En sammenlig-
ning mellom skriften i marginalnotisene og i et diplom av 29. mårs
1447 (D N VI 505), der den nevnte Ogmundr Lafrantsson taler i
jeg-form, gjør det imidlertid klart at det ikke behøver å være noen
tidsforskjell mellom notisene og diplomet. Som gjengivelsene i Kgs
1947 (s. 9) viser, er det til og med sannsynlig at det er samme
mann som har ført pennen begge steder. Hvem det er, kan ikke sies
J