Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 25

23
med full siklterhet, da det jo er Lorsteinn Jonsson som taler i jeg-
form i marginalnotisen s. 107. Men Ogmundr Lafrantssons navn
forekommer, som nevnt, i et par notiser til og visstnok med samme
hånd. Det er da sannsynligvis han som har skrevet dem alle, og
som har vært eier av hovedh. i 1440-årene. Om denne mannen vet
vi at han var en storbonde, som hadde jordeiendommer på Gran
på Hadeland, i Nordre Land og på Østre Toten (D N III 7 65,
V 871, XVI 235). I 1442 møtte han på unionsmøtet i Lødøse, der
Kristoffer av Bayern ble valt til norsk konge. Vi finner ham (Om-
munder Lafrantzssun af Hadalande, DN III 771) blant de 36
representanter for bøndene som i et brev av 1. juni 1442 gir Biks-
rådet sitt samtykke til kongevalget. Notisene i hovedh. forteller
at han har vært skrivekyndig og kanskje hjulpet lensmannen
l’orsteinn Jonsson med å skrive hans brev; men mer enn en dilet-
tant har han ikke vært, som det sees av hans sammenblanding
av de to formler: pat sé ollum monnum Icunnigt osv. og Ollum
monnum osv. sendir N. N. kvediu Guds ok sina.
Med en hånd fra samme tid og meget lik den i notisen på s. 107
er det gjennom hele håndskriftet skrevet innholdsangivelser i mar-
gen. Språket i disse biir i Kgs 1848 karakterisert som «slet Norsk
fra en yngre Tidsalder» (p. XV). Finnur Jonsson oppfatter dette
som en omskrivning for «dansk-norsk» (Indl. s. 8), hva det jo ikke
behøver å være. Flom mener de er skrevet på svensk (Kgs 1915,
p. III, VII f.), og at håndskriftet engang har vært i Sverige. Han
bygger både på språklige merker og på en undersøkelse av bokstav-
formene. Finnur Jonsson tar ikke noe bestemt standpunkt til
spørsmålet, «snarere måtte de være skrevne af en svensker i Norge,»
sier han. I Kgs 1947 er språket kalt østnorsk (s. 7), og det finnes
ikke noen form i innholdsangivelsene som ikke er belagt eller kan
tenkes å ha forekommet i østnorsk. Men de viser en slik mangel på
konsekvens at det visstnok er riktigst å tale om et blandingsspråk,
svenskfarget norsk. Finnur Jonsson har registrert alle disse notisene
i innledningen til sin utgave (s. 8—9), og de kan sees i faksimile-
utgavene. Her skal bare gis noen karakteristiske eksempler: s. 32 a:
«vm at folk loper j skogh ok væxa a fiædra», s. 43 a: «vm røk»,
s. 43 b: «vm væderleic», s. 58 a: «huossu man scal ga iiri kon«ng»,
s. 72 øverst: «huru man scall hafna sik j konnngs j)iænist», s. 104 a:
«buru lucifer suek adam», s. 105 b: «huru gud awitti luciferwm at