Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 35

33
bestemt, men med u i endelsen -um uavhengig av foregående vo-
kal.
Også når det gjelder eji, har han stått under påvirkning av vokal-
harmoniens regler, som ikke sjelden har hindret ham i å skrive e
etter d, d og foran r, og som på den annen side ofte har brakt ham
til å skrive e også utenfor disse stillinger.
En skriveskole med slike hovedregler, i etter alle vokaler, men
o/u fordelt etter vokalharmoniens prinsipper, faller det naturlig
å søke i eller i nærheten av Bergen, der de sørvestlandske og de
nordvestlandske dialekter møtes (Se Seip: Nsph. s. 125 f.). Til
støtte for en slik stedfesting kan det nevnes at to bergenske konge-
brev, det ene fra 1283 (D N II 20), det andre fra 1298 (DNI 88)
gjennomfører nettopp de samme hovedreglene: i etter alle vokaler,
men o og u vokalharmonisk bestemt. Brevene er skrevet av de
kongelige skrivere Åmundr prestr og Øysteinn Ivarsson, som vi
ikke ellers kjenner brev fra. De andre kongebrevene som er sted-
festet til Bergen i 13. årh., er skrevet av Jon klerkr (notarius),
som følger den trøndske skriftnorm. De to brevene har også andre
språklige likheter med hovedh., som vi senere kommer tilbake til.
Hægstad mente at når hovedh. har særlig mange ord med -e for -i
i begynnelsen av teksten, skyldes det at skriveren her er mest
påvirket av forelegget, som sannsynligvis har vært østnorsk (etter
Hægstads mening trøndsk), og altså har hatt vokalharmoni, og det
er ikke utenkelig at et østnorsk forelegg kunne bringe forvirring
i hans innøvde regler for bruken av i (og e). Men nettopp når det
gjelder de trykksvake endelsesvokalene, er det ikke svært rimelig
at en øvet skriver i særlig grad skulle bli påvirket av forelegget
(se Hægstad: Gtr. s. 90). Det er like naturlig å tenke seg at sporene
av vokalharmoni ved e]i som skimtes under skriverens skoleregier,
stammer fra hans talemål. Har han flyttet til Bergen fra Nordvest-
landet, lar de seg lett forklare, men de kan også være minner om
at vokalharmonien engang har rådd fullt ut i Bergensmålet.
Ved skriverens skole har man da forlatt vokalharmonien ved eji,
og prøver seg fram med nye regler.
Da det jo er de østnorske regiene for vokalharmoni som er lagt
til grunn for undersøkelsen, kan det kanskje tenkes at enkelte
forhold er blitt regnet for unntak mens de i virkeligheten ikke har
vært følt som brudd på regiene i skriverens (nord-)vestlandske mål-
Håndskriftene av Konungs skuggsjå.