Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 38
36
pekt på at «Utjevning av yngre w-omlyd torde være et av de eldste
trekk i Bergensmålet som har skilt det ut fra dialektene omkring«,
og han mener at hovedh. av Kgs, bl. a. på grunn av forholdet til
w-omlyden, må være skrevet i Bergen (se MM 1938, s. 126 ff. og
Bergens eldste bymål, Bergen 1950, s. 18 f.).
Et forelegg med forholdsvis godt gjennomført w-omlyd ville kunne
forklare at de omlydte formene i begynnelsen er temmelig mange
og dominerer på s. 40—53, mens de siden biir stadig sjeldnere. I
denne forbindelse bør det nevnes at omlydsproduktet (både ved
eldre og yngre M-omlyd) skrives au i ulaugum 5.4, tardauggu 36.22,
naufn 44.3, lauglausum 53,31, svaur 124.13, ao i Maorg 91.35
(kanskje helst en skrivefeil). En form som hufdingia 69.7 skyldes
kanskje feilskriving av foreleggets haufdingia, og kaupstadum 4.19,
som av skriveren er rettet fra -staudum, viser at han prøvde å
holde formene med diftong ute av skriften sin. Betegnelsen au for
w-omlydt a er først og fremst karakteristisk for sørøstlandsk, der
omlyden hører den gamle skrifttr adis jon til. Det kan henvises til
Trygve Knudsens behandling av emnet i MM 1936, s. 190 f.
I det foregående er det pekt på trekk som synes å vise at skriveren
har fått sin opplæring ved et bergensk skriftsentrum, som muligens
har hatt tilknytning til det kongelige kanselli. Det er også antydet
at forelegget han skrev etter, visstnok har vært østnorsk, nærmere
bestemt (sør)østlandsk. I det følgende skal det gjøres et forsøk på
å begrunne dette nøyere ved å vurdere en del fenomener som fore-
kommer mer sporadisk.
Her skal først nevnes braken av refleksivformene. Den vanlige
endelsen i hovedh. er -z (ea. 500 gg.). Forholdsvis ofte finnes også
-zt (173 gg.), mens de alderdommelige formene med -k(-c) brakes
54 gg. (tallene etter Flom). Det er naturlig å tenke seg at skriveren
ved braken av -k(-c) har stått under innflytelse fra forelegget sitt,
og måten fc-formene opptrer på, kunne støtte en slik antagelse.
De finnes gjeme flere sammen på noen få linjer, f. eks. styrkiazk,
stcerizk, dæsazk, tynizk 37.4-5. Videre er å merke at de aller fleste
ordene med -k(-c) er samlet i et bestemt strøk av håndskriftet:
s. 36—60 har 39 eksempler, de første finnes på følgende steder:
36.15, 37.4 (to eksempler), 37.5 (to eksempler), 37.26, 38.23, 24,
39.13, 43.11. S. 3—35 har 4, og de 3 er samlet på én side: anndezc