Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 40
38
(visstnok for stræyjat). De fleste av disse formene kan tenkes
utviklet i deler av nordvestlandsk og først og fremst i Bergens
bymål, men former som lecar for leicar og ledænnde for leid- peker
mot Sørøstlandet. (Se også Sørlie: Bergens éldste bymål s. 15 f.).
Hægstad (II Tillegg s. 71) nevner også grelighum 61.24 som eks-
empel på forenkling av ei > e (< grelligum < greidligum). Men or-
det har e (eller æ) også i de islandske båndskriftene (a, f, q osv.).
Falk tenker sig at det betyr «prydet» og mener det forutsetter et
mnt. gréllik eller grélich, dannet av gral «prakt, herlighet» (Kgs
1920, Indl. s. 69).
I denne sammenheng kan skrivemåten ræcsoum 6.20 nevnes;
ou for diftongen au er et typisk østlandsk merke.
d, som er omlydt foran bortfalt u i følgende stavelse, er i noen
tilfelle rundet til 6. Yi finner eksempler som ambott 71.41, blost-
svalar 8.5, forsio 36.5, 65.24 o. fl. st., mott akk. 100.21, smo, nom.
pi. n. 35.36. Men avgjort sørøstlandske former som ros for rås,
drop for drap, som vi finner f. eks. i RA 58 C (se s. 87), forekom-
mer ikke.
Det kunne skilles ut flere (sør-)østlandske former, og det vest-
norske språkstoffet kunne vært fyldigere fremstilt. Mange eksempler
kunne også vært nevnt på at samme ord snart opptrer i vestnorsk,
snart i østnorsk form. Etterat det er gjort sannsynlig at skriveren
representerer en vestnorsk (bergensk) skole, mens forelegget har
vært (sør) østlandsk, finner det meste sin naturlige forklaring. Her
er imidlertid ikke stedet til å behandle flere detaljer. Denne under-
søkelsen har bare hatt som mål å trekke opp hovedlinjene.
AM 243 b/9 fol., papir, 27.8 X 20.7 cm., 11 blad, fra ca. 1700,
énspaltet med 24 linjer på siden. Formatet er det samme som i
hovedh., og innholdet dekker den store lakunen i dette, 9.41
muno — 22.3 bring. Det er tydeligvis skrevet for å heftes inn i
hovedh. til utfylling av lakunen, b/9 er, som Finnur Jonsson har
sett, for størstedelen skrevet av etter det samme håndskrift som n,
nemlig Resens pergament-codex av Kgs (Resen I, se s. 56 f.). Av-
vikelser mellom b/9 og n finnes så godt som ikke. Resen I har,
som n viser, hatt lakuner svarende til 5.35 -synlect — 10.16 at og
14.23 trie — 16.28 ndttura. Begynnelsen av b/9, svarende til 9.41—
10.16 og et stykke svarende til den annen lakune i n har derfor