Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 42

40
AM 243 c fol., pergament, 23.2 X 16.9 cm., 55 blad, tospaltet,
32 linjer på siden, foliert i ny tid. Håndskriftet er skrevet av én
skriver og er fra 16. årh. (se nedenfor). Det er helt igjennom for-
synt med initialer, som nå bare har svake spor av rød og blå farge.
Overskriftene, som har vært røde, er alle på latin (pater, filius,
filius ad patrem, pater ad filium).
Bladene er morkne, til dels sterkt skadd. Over 30 blad mangler.
De har inneholdt stykker svarende til:
1.1—2.18 adrar, 6.19 -nan mæd per — 10.13 er pat, 15.1—
18.21 at pu sk-, 22.20 natturo — 23.33 af, 25.11 -de hann — 26.41
rædu, 27.32 pa hafa — 30.18 lanndet, 41.4 -nongs vnnan — 42.15
fræsti, 47.32 sæm — 51.15 hværio, 56.26 lytr — 68.22 rettennde,
80.22 pa er — 83.14 Pola so-, 84.38 Peir værit — 87.3 Enfiri, 100.25
pa er — 108.26 micla, 126.11 Refsingar — 41 synizt.
På en innklebet seddel har AM notert: «t>etta er oefad Speculum
er eg feinged hefi af Asgeiri Jons syne, og fyrr hefr vered eign
Einars Eyolfssonar». Samme opplysninger finnes i AM 435 a 4°
(AM.s hskr.fort. s. 47). På en annen innklebet seddel har han
skrevet: «profasturenn Sr Jon Halldorsson helldur fyrer vist, ad
J)etta sie hånd Sr Jons Einarsson [sic] brodur herra Gissurar. Seiger
hann lågbok haf i vered hia Sr Olaf i Jonssyni fådur brodur sinum
med såmu hendi Sr Jons.»
Einar Eyjolfsson, som har eid codex, var født omkr. 1641 og
bodde til 1677 i BorgarfjorSur, siden på Gunnarsholt i Rangår-
vallasysla, deretter på Oddgeirsholar og til slutt på TraQarholt,
begge i Åmessysla. På det siste sted døde han i 1695 som syssel -
mann (se lÆ I 347—48). Fra ham har AM fått det veraifulle
Elucidarius-håndskriftet og flere andre. Han er også kjent for sin
oversettelse av Arngrimur Jonssons Gronlandia, trykt i Skålholt
1688 (utg. i faksimile av Jån Helgason: Monumenta typographica
Islandica VI, Cph. 1942).
Jon Einarsson (yngri), som skal ha skrevet håndskriftet, var
prest forskjellige steder, sist i Reykholt 1569—82. Han døde i 1591
eller 1592, 77 år gammel (P. E. Olason: Menn og menntirIV 572—
74). Han var tippoldefar til presten Jon Halldorsson i Hitardalur,
som har gitt AM opplysningene om håndskriftet.
Av marginalnotiser med navn er følgende funnet: bl. 5 v: «l>or-
geirr ionson a B(okina)»; 18 r: «kom (>u nu hijngad Torste|nn