Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 58

56
kalfskinnz bok Speculum, so Sr Pauli Jonsson er olldungis kvittur
af mier um hana framar og akiærulaus. Til mer kis mitt nafn ad
Oxaraa .1707. d 22. Julij. Asgeiir Sigurdsson eh.»
«Petta ofanskrifad er rigtug copie af originalnum sem jeg hefe
medteked og vil med guds hialp Sr Paale edur hans bornum af henda.
til vitnis | Paail Jonsson Vidalin.»
AM 243 1 fol., pergament, 18.5 X 13 cm., 15 énspaltede blad med
24 linjer på siden, paginert 1—30, skrevet av én skriver. Hånd-
skriftet har flerfargede initialer, og store bokstaver ved setnings-
begynnelse er fylt med rødt. Som overskrift over kapitlene brukes
capitulum (forkortet på forskjellige måter), skrevet med rødt. Al-
deren settes av Kålund til omkr. 1500. Finnur Jonsson sier «Fra
15. årh.s første del snarest» (Indl. s. 36). Teksten svarer til 76.22
Sannænde — 91.2 er ivar, men etter s. 4 er et blad skåret ut, slik
at det mangler et stykke svarende til 78.9 SVNR — 79.4 værdi.
Øverst på s. 1 har AM skrevet «Ex Speculo Regali» og på en
innheftet seddel: «ur Speculo Regali feinged af Magnuse Jonssyne
å leyrå». Samme opplysning finnes i AM 435 a 4° (AM.s hskr.fort.
s. 48).
Magnus Jonsson på Leirå i BorgarfjarSarsysla, som AM også har
fått en rekke andre håndskrifter fra, var sønn til Jon Vigfusson,
biskop på Holar, og bror til sira Porbur Jonsson på Sta&arstaSur
(se s. 13 f.). Han studerte to år i København og var et år rektor
i Skålholt, død 1702 (Sogurit XV, Reykj. 1916—18, s. 168).
Håndskriftet har en del marginalnotiser. Noen av dem er så
utvisket at de er uleselige, og noe navn er ikke funnet, bare korte
notater av religiøst innhold, som «Gud wertu mier Syndugum
liknsamur», skrevet tre ganger på siste side.
AM 243 n fol., papir, 21X 15.5 cm., 84 blad, paginert med tall
for hver halve side (ender med 343). På et innheftet forsatsblad
har AM skrevet: «Speculum Regale ex codice Reseniano Academiæ
Hafniensis». I den Resenske samling, som brant med Universitets-
biblioteket i 1728, fantes det to håndskrifter av Kgs, et pergament-
håndskrift, som her kalles Resen I, og et papirhåndskrift, her
kalt Resen II. Det siste er delvis avskrevet i o (se s. 61). Fore-
legget for n har vært pergamenthåndskriftet, det som i katalogen