Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 60

58
svarende til 14.23—16.28. Bladet har inneholdt et tekststykke
svarende til 87 linjer i Kgs 1945. Det stykket som AM har sprunget
over, 5.35—10.16, svarer til 186 linjer og har altså fylt to blad.
Stykket 51.15—53.24, som den annen skriver har utelatt, men som
delvis er utfylt av AM, svarer til 89 linjer. Her har da sannsynlig-
vis et helt blad vært vanskelig å lese. Det bevarte stykket mellom
de to første lakunene svarer til 172 linjer, altså igjen to blad. Hvert
av disse seks bladene har gjennomsnittlig inneholdt 89 linjers
tekst.
Dersom Resen I engang har omfattet hele Kgs-teksten, som
består av 5152 linjer i Kgs 1945, har den fylt ca. 58 blad (5152:89 =
57,9).
Da n stanser midt på en side og de siste linj ene er skrevet av AM,
er det sannsynlig at Kgs-teksten i Resen I ikke har nådd lenger
den gang n ble skrevet, og at det siste bladet har vært vanskelig
å lese. Hvis det har sluttet avbrutt med 69.3, har dets tekst på
AM.s tid fylt ca. 31 blad (2777:89 = 31,2).
De to bladene 5.35—10.16 har hatt sammenhengende tekst og
har da rimeligvis vært de to midterste blad i første legg. Den tekst
som har gått foran, svarer også til 186 linjer, d. v. s. to blad. Etter
10.16 har det som nevnt vært bevart to blad. Så har det bladet
fulgt hvis tekst har svart til 14.23—16.28. Det biir tilsammen
7 blad. Stykket fra 16.28 til 51.15, der det visstnok igjen har mang-
let et blad, har fylt 16 blad (1422:89 = 15,9). Det er fristende å
tenke seg at dette har vært to hele legg, og at de foregående 7
bladene alle har hørt til første legg, som da sannsynligvis har hatt
ett blad til foran, som har vært helt eller delvis blankt (prologen
kan ha begynt her).
Den del av Resen I som har inneholdt Kgs, har da på AM.s tid
bestått av 32 blad eller nøyaktig 4 legg å 8 blad.
«Sr. Torfe i Bæ», som har eid codex, er presten Torfi Jonsson i
Gaulverjabær (| 1689). Han var sønn til en halvbror av biskop
Brynjolfur Sveinsson, og stod biskopen meget nær (se Biskupa-
sogur Jons Halldorssonar I 222—23, 262, 299 o. fl. st.).
Den versjon av Landnåma som Resen I har inneholdt, har vært
Sturlubok. En avskrift av den er bevart i AM 107 fol. (se Jon
Johannesson: GerSir Landnåmabokar, Reykj. 1941, s. 10). På
grunnlag av avskriften i AM 107 har man sluttet at forelegget er