Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 62

60
tholin. Den er normalisert til et mer alderdommelig islandsk enn i n.
Det er etter dette klart at n er blitt til under forberedelsene til
Bartholins verk, mellom året 1684 da AM ble hans sekretær, og
1688 da verket forelå ferdig.
Som nevnt har dels AM dels den annen skriver selv foretatt en
rekke rettelser i teksten.
Ingen av skriverens tilføyelser faller innenfor den delen av
teksten som er bevart i b/9, som også er skrevet av etter Resen I;
men de tilføyde ordene finnes i andre håndskrifter, og nærmest
(som oftest med full overensstemmelse) står hovedh. (og e). Da
Resen I, som n er skrevet etter, har gått tilbake på hovedh. (se
s. 148), kan det regnes med at de utelatte ordene har stått i Resen I,
og at avskriveren har føyd dem til i margen i n under korrektur-
lesning etter sitt forelegg.
Annerledes forholder det seg med AM.s rettelser. Et par av hans
tilføyelser faller innenfor den delen av teksten som er bevart i b/9,
og der mangler også de tilføyde ordene. De har altså manglet i
Resen I. Spørsmålet om hvor han har tilføyelsene fra, forenkles
ved dateringen av n til før 1688. Med sikkerhet vet vi bare at
Resen II og hovedh. og AM.s nå bortkomne håndskrift (se s. 69)
var i København på den tid. Dessuten kan 1913 ha vært der, og
det er også mulig at AM alt så tidlig har vært eier av i. Koen eks-
empler vil vise at han har brukt i (eller 1913), sannsynligvis Resen
II og muligens hovedh.
På det sted som svarer til 10.24-25 har n og b/9: ccc daga tolffræd
og sex dagar. Etter tolffræd har AM tilføyd i margen: [og] fimrn dagar
[og] 6 stunder [og] verdur på å hinufiorda hveriu åre ccc daga tolfræd.
For 20.2 har n og b/9: ad peir menn eigu leuala voner af pessum
heime. Etter voner har AM tilføyd: på peir fara.
Den første av de ovenfor nevnte tilføyelsene stemmer helt med
teksten hos i og 1913 (bortsett fra at disse har pat pa for pa), mens
de andre Arnamagnæanske håndskriftene har avvikelser.
Den andre tilføyelsen stemmer ikke helt med noe annet hånd-
skrift. Her har i og 1913 er deya, mens hovedh. og a (og c, d, e, f, k)
har er fram fara. AM kan ha omskrevet det siste uttrykket, men
rimeligvis har han lesemåten fra Resen II, som har stått a meget
nær (se s. 62 f.), men hvis tekst (delvis avskrevet i o) her ikke er
bevart.