Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 73
71
på det ubeskrevne bl. 12 står: «]>orbergur Einarsson er riettur
eigande pessarar Sagna-Bookar. 1749». Eieren var prest på Eyri
ved Sk utulsfjorQur i Isafjarbarsysla 1745—84.
På bl. 39 v—40 finnes to stykker fra Kgs. Det første har over-
skriften «Hvad er pad, sem Grænlendijngar kalia Nordurlios ? par
til Svarar Speculum Regale so». Teksten svarer til 33.2 pa ero —
14 um, og bygger på et håndskrift som har vært nær beslektet med a.
Det andre har overskriften «Umm Elldgang å Islande talar hun
so», og svarer til 18.5 Enn — 32 vætir og 21.5 A pui — 9 rauda
wndur, skrevet fortløpende. Teksten bygger på e.
Add. 7, 4° (før 42, 4°), tidligere i Universitetsbiblioteket, Køben-
havn, papir, 19.5x15.4 cm., 85 blad, skrevet av én skriver, «17.
århs sidste halvdel« (Kålund). Om herkomst og historie finnes ingen
opplysninger.
Som Brenner (Kgs 1881, p. XVI) og Finnur Jonsson (Indl. s. 21)
har sett, går håndskriftet tilbake på e. Det slutter som e med
71.14 var o. Men avskriften er foretatt før lakunen i e oppstod.
Teksten svarende til 50.37 hvat — 52.14 hin er nemlig kommet med,
i e’s redaksjon som en sammenligning med søsterhåndskriftet n viser.
Stykket om hevnen, 6.27-31, som mangler i e, er føyd til av en
annen hånd etter et håndskrift med a’s tekst.
I Kungliga biblioteket, Stockholm.
Sth. perg. 4° nr. 9, 23.5X17 cm., énspaltet med 37—41 linjer
på siden, skrevet av én skriver. Håndskriftet er uinnbundet, fra
første halvdel av 17. årh. (slik Finnur Jonsson og Godel; «fra
c. 1600» ifølge Kålund i Alfræ6i Islenzk III, p. III og J. Benedikts-
son i Veraldar saga, Kbh. 1944, p. XXIX). Bl. 1—57 r inneholder
Kgs, og teksten har vært fullstendig. Etter bl. 2 er det nå en lakune
på 4 blad, svarende til 5.12 synaz — 14.6 tortryggiliga. Da p, som
er en avskrift av 9, ble skrevet, omkr. 1700, manglet bare 2 blad
(se s. 64). Bl. 57 v—66 inneholder en avskrift av Veraldar saga
(se Veraldar saga. Udg. ved J. Benediktsson, p. XXIX f.).
Utenpå håndskriftets papiromslag har Klemming skrevet: «Gan-
ska ung och dålig håndskrift från 17e seklet. Kunga spegeln ar nåra