Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 80

78
131.26, scylda 133.4. I 2. pers. piur. brukes -d eller -t (aldri -r),
men eksemplene er bare 6: synid 129.28, synet 129.29, gatud 131.15,
badut 131.17, colludot 131.18, lenget 131.21. En undersøkelse av re-
fleksivendelsene gir følgende bilde: 27 -z, 7 -zc, 2 -sc, 1 -st.
Som regel skrives a med hovedstaven bøyd ut mot venstre eller
svakt nedbøyd. En s j el den gang finnes a med lukket overdel
(eksempler hos Flom, s. 199). For spirantisk g brukes aldri gh.
Fordelingen av c og k retter seg på bl. 2 og 3 etter bestemte regler:
Foran vokalene a, o, u brukes c, i geminasjon cc. Likeså brukes c
foran konsonanter, i utlyd og i forbindelsen sc. Foran e, i, y, ø, au, ey
skrives k, i geminasjon clc. Det er få unntak fra disse regiene på
bl. 2 og 3. En sjelden gang skrives k for c og — litt oftere — cc
for ck. Men på bl. 1, der de samme regiene kan spores, er de meget
ofte brutt ved at k står for c. Spehr regner med at den såkalte
palatalregel går av bruk i norsk skrift omkr. 1250 eller i de første
par tiår etter, a sammen med to trøndske håndskrifter (Un. Tiib.
Me II 2 og RA C II) skal være de siste som følger regelen (Spehr
s. 96).
Kanskje tør man etter det som her er anført, hevde at a har et
litt eldre preg enn både hovedh. og f)y og at bladene neppe er skrevet
senere enn ca. 1260.
Dernest skal det føyes noen korte bemerkninger til Hægstads
opplysninger om endelsesvokalene: Av c og i brukes som regel i
i lukket stavelse unntatt foran n, der e er vanligst. Den etterbengte
artikkel skrives også som regel med e. I åpen endestavelse skrives
oftest e, ca. 150 gg., mot ca. 100 i. Vokalene fordeler seg slik:
Etter a og d: 46 e, 6 i, etter e, e: 28 e, 50 i (ecki 13 gg., engi 8 gg.),
etter o, 6: 10 e, 2 i, etter æ: 5 e, 1 i, etter ce: 8 e, 5 i; — etter i, i:
10 e, 12 i, etter u: 17 e, 2 i, etter y, tf: 8 e, 4 i, etter g: 1 e, ingen i,
etter au: 1 e, ingen i, etter ei: 15 e, 17 i, etter ey: 5 e, 3 i.
Endelsesvokalene o og k brukes omtrent like ofte både i åpen
endestavelse og foran m. De fordeler seg slik: Etter å: 5 o, lu,
etter e, e: 65 o, 6 u, etter o, o: 6 o, 13 u, etter de: 2 o, lu, etter æ:
1 o, 9 u, tilsammen 79 o, 30 w; — etter a: 5 o, 2 u, etter i, i: 12 o,
19 u, etter u: 17 o, 13 u, etter y, j): 1 o, 1 u, etter g: 18 o, 41 u,
etter au: ingen o, 2 u, etter ei: 5 o, 2 u, tilsammen 58 o, 80 u.
Materialet er for lite til å gi grunnlag for sikre slutninger, men
kanskje viser det, særlig ved o og u, spor etter en fordeling av endel-
i