Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Side 83

81
Disse trekkene plaserer håndskriftet i første fjerdedel av 14. årh.
Språklig har teksten en rekke kjennemerker som er felles for
islandsk og sørvestlandsk norsk, men med visse unntak som peker
i norsk retning.
Både eldre og yngre M-omlyd er unntaksløst gjennomført. Om-
lydsproduktet skrives alltid o.
Endelsesvokalene er -i og -u både i åpen og lukket stavelse. Også
i den etterhengte artikkel og i avledningsendelsen -lig brukes i.
Endelsen -o finnes bare i Euo 143.17 og -22. To ganger skrives
-æ for -i: radæ 143.13 og hafdæ 144.33. Hægstad har funnet -æ
for -i i islandske diplomer fra siste fjerdepart av 14. årh. og senere,
men regner med at norsk skriftmønster ligger til grunn (II 2.3,
s. 48, se også D. A. Seip i MM 1951, s. 10). Eksempler på æ for
i/e finnes i hovedh. (se s. 31) og i andre norske tekster (Hægstad:
II Tillegg s. 4 og 13).
Som regel skrives e både for lang og kort e og for i-omlydt kort a.
For lang e skrives æ i ræd, pret. av råda 143.20, pær, pron., dat.
av Pu 143.36, vær, pron. 144.14, Rættvisi 144.26, sær, pres. av sjd
144.28. Med g skrives tr$s 144.4. æ for é har Hægstad i islandsk
bare notert i vær i DI II 159 fra 1295 (II 2.3, s. 41); men formen
er kjent fra andre islandske kilder også. Stillingen mellom v og r
var særlig gunstig for utviklingen av é > æ (se A. Kock: Studier
i fnord. gramm. s. 140 ff.). I moderne sørvestlandsk er åpning av e
(til g eller æ) gjennomført på Voss og finnes også i Hardanger og
Hordaland (Hægstad II 2.1, s. 31).
For kort i-omlydt a skrives æ i glæzt 144.12, oglædizt 144.30 og
fædr 144.35 (usikker lesning).
Diftongene skrives, som vanlig i sørvestlandsk og islandsk, au,
ey og oftest ei. Unntak er æigi 143.31, 144.1 og -29, æilifliga
144.3, ræid 144.9.
Hverken æ (for i-omlydt a) eller æi hører ifølge Hægstad hjemme
i islandsk (II 2.3, s. 40 og 46). Men de kan finnes i islandske hånd-
skrifter, og er usikrere som norsk merke enn æ for oppr. e.
Lang æ skrives alltid 6, f. eks.: ordslågi 143.20, uppfådi 143.39,
såmil[igir] 144.9, i alt 12 eksempler.
Lang æ skrives æ, f. eks. i velrædi 143.15, bædi 143.22, pær
143.31, i alt 10 eksempler. — Men oftere skrives 6 for gammel
lang æ, nemlig i udri 143.10 (usikker lesning, i utg.: uori), mållti
Håndskriftene av Konungs skuggsjå.
6