Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Síða 87

85
Både /? og y er utgitt i Kgs 1945, s. 135—141, og alle 5 blad er
gjengitt i faksimile med farger i Kgs 1947.
I Kgs 1848 sies det at y er skrevet i Norge «rimeligvis i Slut-
ningen af 13de Aarhundrede» (p. XVI). Paleografi og språk i frag-
mentene er behandlet av Flom i hans utgave av dem. Han regner
feilaktig med at er skrevet av 3 hender (bl. 1 og 2 av første, bl. 3
av annen, bl. 4 av tredje), og han er tilbøyelig til å regne med
en fjerde hånd for y. Hva språket angår, mener han alle hendene
er sørvestnorske (s. 51 og 53), og daterer håndskriftet til tiden bort-
imot 1300 (s. 42—45). Språket er også gjennomgått av Finnur
Jonsson (Kgs 1920, Indl. s. 23—25). Han refererer Hægstads tid-
ligste karakteristikk av det (Gamalnorsk ordb. 1909, p. XVI) som
østlandsk fra omkr. 1250, men bemerker at det «er nu vistnok
noget for tidligt». Selv har han ovenfor (s. 23) uttalt at hånd-
skriftet har utvivlsomt tilhørt den sidste fjærdedel af 13. årh.».
Hægstad har utenpå den konvolutt som oppbevares i, skrevet:
«Dialekt: Oslo-Hamar M. H.». Senere er tilføyd: «Vikversk M. H.
1920». Hægstad har (II Tillegg s. 98—99) gitt en oversikt over
språket i /?y, der han viser at begge skriverne er østnorske. Den
førstes målføre bestemmer han som sørøstlandsk eller viksk. Ti-
den da håndskriftet er skrevet, setter han til annen halvdel av
13. årh.
Ved tidfestingen støter en på den vanskelighet at bl. 4 og 5
(hånd 2) delvis har et mer alderdommelig preg enn de tre fore-
gående både hva skrift og språk angår. For noen punkters ved-
kommende er også materialet for snautt til at det kan danne grunn-
lag for sikre slutninger. Det er karakteristisk at Hægstad i ar-
tikkelen «Nordische Schrift» i Hoops’ Reallexikon III, 1915—16,
s. 336—37 setter /? til tiden nær 1300, mens han regner y for eldre
enn 1250. 1. pers. sing. pret. av svake verber ender hos hånd 1
på a 2 gg.: næmda 137.19, hugda 138.11, på i 3 gg.: vildi 138.20,
heifdi 138.26, mætti 138.27. Hos hånd 2 er bare notert saghda
139.10. 2. pers. piur. ender hos hånd 1 på r 4 gg.: Der gator 137.35,
per lysir 138.19, per læystir 138.21, per ætlir 138.21 (men hvat ætle
per 138.8). Hånd 2 har to eksempler på endelsen -r, to på -d: per
gator 139.2, Der soghdur 139.3, havid per 141.16, per so\gh\dud 141.19.
Refleksivendelsene er hos hånd 1 regelmessig -z: 14 gg.; -zc finnes
2 gg. Hos hånd 2 er forholdet mer uregelmessig: -zk 6 gg., -z 7 gg.,