Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 89

87
137.12, 138.24, -26, -33 (men pan 137.10). Hos annen skriver fore-
kommer bare pann 139.17. Begge skriver alltid pat.
For spirantisk g brukes gh sjelden (5 gg.) av første skriver:
girnlegh 136.25, dagh 136.29 (bis), eighi 137.13, vegh 138.33. Annen
skriver bruker gh med stor regelmessighet for spiranten og dertil
foran s og i forbindelsen ngh.
Begge skriverne bruker ou for diftongen au, nemlig i pou f. eks.
135.22 og -39, 139.5 og -13 (hånd 1: 12 gg., hånd 2: 5 gg.), boud
137.19, bloutare 139.6, oustri 139.12. Men det skrives au (foran dl)
i: audr 136.33 og -34, raudr 137.30, audsynt 141.12. ou for au er
karakteristisk for østlandsk i motsetning til trøndsk, og forsvinner
mot slutten av 13. årh. (MM 1936, s. 193).
Et sørøstlandsk trekk som finnes hos begge, er behandlingen
av l og n foran dentaler: l fordobles regelmessig, mens det er
vakling ved n (MM 1936, s. 194).
Trygve Knudsen har også (til dels i forelesninger) pekt på andre
karakteristiske sørøstlandske målmerker i teksten: Begge skrivere
har hvorso for hverso: 137.36, 138.16, 141.8. Begge har g > 6: mol
137.2, ros 139.29, manndro'pen 140.35 (MM 1936, s. 193). Hos
første skriver kan merkes hvadlce — ne 135.36, hvetvena (for -vetna)
136.38 (MM 1936, s. 201); rveidi 137.15 viser visstnok bevart v
i vreidi.
Videre har Trygve Knudsen i forelesninger påvist at skriverne
hører hjemme i hver sin sørøstlandske skrifttradisjon, den første
i en som representeres av kongebrevene DK I 3 (1207—17) og II 5
(1224?) og har vært knyttet til Mariakirken i Oslo og det kongelige
kanselli, den annen i en tradisjon som representeres av bispe-
brevene DK I 7 (1224) og III 7 (1264) og har vært knyttet til
Hallvardskirken.
I Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek,
Trondheim.
Manuskript nr. 7 fol., papir, 33x21 cm., paginert av skriveren
til s. 168, de følgende 26 blad paginert senere med blyant. Inn-
holdet er Kgs fra begynnelse til slutt, skrevet med stor, klar skrift
og arkaiserende bokstavformer.