Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Side 103

101
igjen i 594 a. Der er de ordene som mangler i 593, føyd til i margen
eller i [ ] i teksten. I 1148 og 722 er de tatt inn fortløpende i teksten
i alle eksemplene:
9.33 mæd bodorde oc leynilegum smidvelum: slik a, d, 1914; med
bodorde 593; med bodorde [al. oc leyniligum smidvielum] 594 a.
13.36 (e) er vier cetlum at vndarligir muno pikia: at har a, 1914,
2041; at mgl. 593; [at] 594 a.
14.1 (e) ad småir menn: at smaer menn a; ad sma, er menn 1914;
ad siaa er menn 2041; er menn 593; at [smair'] menn 594 a.
14.1 (e) på enu sterku flugdreku [sic]: pa enu storu flugdreka a,
1914, 2041 (pau ...); på stdru flugdreka 593; på [enu] stora flugdreka
594 a.
14.21-22 (e) Enn par sem menn eru eigi slijku vanir: feilaktig,
den fulle tekst er: ok mun pat mikit vndr pikia par sem menn eru
ecki sliku vanir. enn oss piker ecki vndarlikt pat vera puiat ver erum
sliku vanir a, 1914; og mun pad undur pikia par sem menn eru eckij
slijku vaner, enn oss pikir pad ecki undarligt 2041; enn oss — vanir
mgl. 593; i 594 a er disse ordene føyd til i margen med nøyaktig
samme ordlyd som i a.
14.39 (e) a grænlandi: ok j hafi tilf. a (og o), 1914, 2041; tilføyel-
sen mgl. 593; a Grænlandi {al. oc i hafe) 594 a.
De to siste eksemplene viser at teksten i 594 a (og 1148, 722)
er supplert etter et håndskrift som har hatt a’s tekst i opprinne-
ligere form enn 593. Det kan ha vært a selv eller en nærstående
avskrift, som overensstemmelsene med 1914 viser. Et annet sted
viser forholdet enda klarere:
12.34-35 (e) suo mikil nott [o: gnott] vm sumarit — sem vm vetur:
vm sumarit — sem mgl. 593, som skriver: so mikil gnått af solunne
umm vetrinn; samme utelatelse har 594 a, men etter slutten av
kapitelet har skriveren, før han begynner på neste kapitel, tilføyd:
petta hefur ønnur: at solunne um sumarit at hun skin nætur sem um
daga flest allt sumar og se ec at miklu vex hun hinzig smænrum sem
hun er hå um vetrum. Tilføyelsen gj engir nøyaktig teksten i a og
1914; d (og de øvrige) har avvikelser; 2041 har stedet, men med
enkelte endringer. I 1148 og 722 er ordene innført i teksten.
Det finnes i 1148’s tekst også varianter fra andre håndskrifter
enn de nevnte. Følgende steder vil vise det:
14.14-15 (e) peir sem mest kunna at hlaupa, og: erhleypur hålfu