Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 108

106
den med varianter fra alle de Amamagnæanske Kgs-håndskriftene.
Han hadde fuliført dette arbeidet, og også skrevet en stor del av
en latinsk oversettelse, da han fikk høre om de forberedelsene som
var i gang på annet hold. Også han la derfor arbeidet til side, men
han utnyttet det stoffet han hadde samlet til utgavens anmerk-
ninger, i sin Dissertatio historico-litteraria de Speculo Regali, Haf-
niæ 1766 (se Sorøe-utg. p. XXVI—VII).
Både Schønings og Hannes Finnssons forarbeider kom det tredje
foretagende til gode, det som ble påbegynt på Island av Hålfdan
Einarsson, rektor ved den lærde skole på Holar fra 1755, og fuliført
1 Danmark av John Erichsen.
Hålfdan Einarsson brukte mens han utarbeidet sitt manuskript,
2 pergamentbøker og 8 papirhåndskrifter av Kgs, som han hadde
samlet på Island. Vi kommer senere tilbake til dem. Han noterte
varianter og utarbeidet en dansk og en latinsk oversettelse. I 1764
fortalte danske aviser at hans utgave kunne ventes, og året etter
ble et par prøveblad trykt og hele trykkmanuskriptet sendt til
Danmark (p. XXVII).
Der ble det betrodd John Erichsen å besørge trykningen, men
under hans hånd ble etter hvert hele verket omarbeidet. For det
første fikk han utlånt Schønings avskrift og begynte å revidere
teksten ved hjelp av den. Ved trykningen av de to første ark av
utgaven er det bare den som er brukt ved siden av HE.s manuskript.
Den er sitert i variantapparatet som «Ex. Soc.» = Exemplar So-
cietatis, d. v. s. Videnskabernes Selskabs (p. XLIV).
Senere fikk han ved grev Thotts hjelp låne alle de Amamagnæ-
anske håndskriftene av Kgs, og samtidig fikk han også til låns
Harmes Finnssons avskrift med variantapparat. Han hadde da alt
konferert HE.s tekst med Schønings avskrift helt fram til s. 136
i utgaven, og trykningen måtte gå sin gang, så han fikk ikke for
denne del av teksten fullt utnyttet de Amamagnæanske hånd-
skriftene. Han kunne bare bruke de viktigste og måtte for de andres
vedkommende bygge på Hannes Finnssons varianter. (For å bøte
på dette har han i fortalen, p. XLIV ff., tilføyd en samling varianter.)
Siden har han selv benyttet alle håndskriftene, men hele tiden med
Hannes Finnssons eksemplar som veileder (p. XXVII). De Ama-
magnæanske håndskriftene er i variantapparatet sitert som «CC.
Un.» = Codices Universitatis (uten spesifisering av de enkelte hånd-