Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 115

113
tilbake på et håndskrift av den sammenarbeidede tekst, som har
hatt varianter fra flere andre håndskrifter i margen. 594 a gir det
beste bilde av dette håndskriftet, men er bare et fragment. I 1148
og 722 er variantene ofte innarbeidet i teksten, slik at de ikke gir
den opprinnelige sammenarbeidelsen av a+d i ren form.
Rimeligvis har de 4 papirhåndskriftene bygd på denne sammen-
arbeidede tekst, og trolig har de stammet fra et eksemplar av den
som var forsynt med varianter. Det finnes sitater fra «chartæ» i
variantapparatet som naturligst lar seg forklare på den måten,
således det ovenfor nevnte sitatet fra 41.26, der lesemåten i de
«4 ch.» må være opptatt fra en opprinneligere form av a’s tekst
enn den de gjennomgående representerer.
JE sier, som nevnt, at ett av HE.s papirhåndskrifter har lignet
i og et annet g, og det siteres virkelig i utgaven lesemåter som må
stamme fra i og g. Notert er:
12.2 (e) sem allgott er solar megin: slik S 66, med note: «2 ch.
algiort er solarneyti. 1 ch. allgott er solarneyti. al. alllaung eru solar
megin»; som «2 ch.» bare i; som «1 ch.» 1913, 14, 17; som «al.»
bare g; sua er allgott er solar megin a, 1914, 722 (sua mgl.); sem
allgott er solar megin {algiort er so[lar\ ney ti) 269; er all gott solar
meigin d, 593.
21.29 (e) Po at vid skylldum fleira vm pessi lond ræda: So at ver
skulum fleyra um pessi lond ræda S 86, med note: «al. po (nu) at
vid skildum. 2 ch. po at ver skildum, met fleyrum hdttum enn einum,
af Peim londum tala. 1 ch. enn met ei num [sic]. Membr. peszi lond,
er nu um tolum ver, ero eigi met einum hætti». Lesemåten fra
«Membr.» finnes ikke i noe nå bevart håndskrift. Med «2 ch.» og
«1 ch.» kan sammenlignes i’s tekst: po uier skyldum med fleirum
hattum en eigi med einum af peim tala. Alle andre bevarte hånd-
skrifter har stedet i samme form som hovedh. eller med små va-
riasjoner av den.
I det første eksempelet er lesemåten fra g kildefestet med «al.».
Det behøver ikke nødvendigvis å bety et annet av HE.s papir-
håndskrifter; «al.» finnes også i betydningen «andre Arnamagnæ-
anske håndskrifter«, og det er mulig at det skal oppfattes slik her.
Det kan nevnes at i Lbs 238, 4°, Hannes Finnssons manuskript, er
g’s lesemåte anført. Det er ikke ellers blant sitatene fra «chartæ»
notert lesemåter som bare kan stamme fra g, men det utelukker
Håndskriftene av Konungs skuggsjå.
8