Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 116

114
ikke at de kan finnes ved en nøyaktig gjennomgåelse. Vi skal
imidlertid huske at JE.s opplysninger, som det nylig er vist, ikke
alltid er pålitelige.
At ett sted 2 og et annet sted 3 av HE.s chartæ har hatt lese-
måter som står nærmest i’s tekst, er ikke til å komme forbi. Blant
de Kgs-håndskriftene i Landsbokasafn som er så gamle at HE
teoretisk kan ha brukt dem, er det også ett som går tilbake på i,
nemlig Lbs 2945, 4°. Men hvis de to stedene skulle bety at han har
hatt 3 papirhåndskrifter med i’s redaksjon, ville tallet på hans
chartæ komme opp i 11, og da han jo selv har oppgitt at han bare
hadde 8, bør man prøve å unngå en slik løsning. Det er da naturlig
å anta at de 3 chartæ som har hatt den sammenarbeidede tekst av
a-fd, har bygd på et eksemplar av denne med tilføyde varianter.
Men nettopp de foreliggende variantene har hverken 594 a eller
1148, 722, og særlig betenkelig er det at 594 a, som har den opp-
rinneligste tekst, ikke har tilføyelsene. Likevel er det neppe ufor-
svarlig å anta at de 3 chartæ som er sitert i variantapparatet på
s. 66 og 86, er identiske med de 3 som har bygd på a+d, og at de
har hatt de lesemåtene det her gjelder, tilføyd i margen eller inn-
arbeidet i teksten. De kan ha gått tilbake på samme grurmhånd-
skrift med varianter (U) som de ovenfor nevnte, men uavhengig av
dem. Det kan pekes på et sted som støtter denne antagelsen:
11.12 (e) pul: Pul S 61, med note: «2 chartæ: Constantinopolis.
al. Pid»; I margen ut for Pul er i 594 a tilføyd: «Constantinopol:
Apulia er pul vid(e) Stior[n]». I 269 er i margen på samme sted
først tilføyd med den yngre skrivers hånd: «Apulia e[r] Pul. vid(e)
Stiom», og under med HE.s hånd: «et Constant[inopol]». HE.s
tilføyelser i 269 stammer utvilsomt fra hans chartæ. To av dem har
altså her hatt samme marginalnote som 594 a.
Det kunne også diskuteres hvor meget det skal legges i opp-
lysningen i noten på s. 66 om at «1 ch.» har hatt en lesemåte som
finnes i 1913. Men det er ikke rådelig å gå mer i detaljer her. Det
skal bare minnes om at 1913 muligens har tilhørt Arne Magnusson
(se s. 69).
Ved et grundigere studium av Sorøe-utgaven kunne man kanskje
på enkelte punkter komme til sikrere resultater enn denne under-
søkelsen har brakt. Men den har iallfall med sikkerhet vist at alle