Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 124

122
mier allir okunnir er annat tueggia eru a grænlandi edur islandi.
edur ijrlandi. Replikken finnes, med ubetydelige avvikelser, i alle
de håndskrifter som har bevart stedet. Umiddelbart etter følger
avsnittet om hvaler i Islands-havet i B-klassen, som her bare er
representert av e og n. I a-klassen følger derimot avsnittet om
Irland, som på en naturlig måte åpnes med Farens ord 21.29-36.
De former seg som en innledning til behandlingen av alle landene
og til beretningen om Irland i særdeleshet. Han nevner det karak-
teristiske ved hvert av de land som det skal fortelles om, og med
Irland sist, som i Sønnens replikk 14.40, for å markere overgangen
til beretningen om dette. Leser man teksten i a-klassens redaksjon,
med 21.29 ff. umiddelbart etter 14.41, faller det straks i øynene
hvor naturlig avsnittene føyer seg sammen.
Stykket om Irland avsluttes i B-klassen (hovedh. og e, n) med
Sønnens replikk 27.1-3: Nu mæd pvi at ver hafum rætt um pa luti
er unndarleger pyckia å irlannde pa vilium ver nu ræda um pa luti
oc pau unndr er ero agrænalannde eda igrænalannz hafi. Håndskrif-
tene av a-klassen har her Islandi og Islands istedenfor hovedh.s
grænalannde og grænalannz.
Etter avsnittet om Irland følger så i a-klassen stykket om
Island, som i B-klassen er plasert først. Det avsluttes i begge
klasser med Sønnens ord 21.25-28 (e): Nw med pui ad uner hofum
pa gamanrædu wpp haf da og rætt wm vndur pau ai jslandi eru og
j islandz hofum. på lukum vier henni med pui at vier hofum minning
peira hluta er j Grænlandz hofum eru edur m landi sialfu. Deretter
følger i e og n men ikke i f): edur suo og vmm irland og pau vndur
er par eru. Ordene på lukum vier osv. viser at etter avsnittet om
Island skal slutten av beretningen om de tre landene komme.
Replikken passer altså bare i en tekst som har a-klassens ordning
med Island som nummer 2. De siste ordene edur suo og osv., som
mangler i a-klassen og i /?, må være en senere tilføyelse, hengt på
for å få replikken til å passe i en ny sammenheng. At de mangler
i fi er her bevisende. Dette håndskriftet står nemlig, som det siden
skal vises, nærmere originalen enn e og n gjør.
Vi må altså kunne regne med at det er a-klassens rekkefølge,
Mand, Island, Grønland, som er den opprinnelige, mens avsnittene
om Irland og Island har byttet plass i B-klassens håndskrifter.
Den mekaniske avskriving av overgangsreplikkene tyder på at om-