Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Side 125

123
bytningen beror på en feil. Hvis en skriver med hensikt hadde
flyttet avsnittene, ville det vært naturlig om han hadde lempet
replikkene etter den nye ordningen. Man kunne tenke seg at feilen
skyldes særlige forhold ved det håndskriftet som ligger til grunn
for B-klassen, at avsnittene om Irland og Island begge har fylt
nøyaktig et visst antall blad, slik at hvert avsnitt har begynt øverst
på første side av bladet og sluttet nederst på siste. Hvis bladene
kom i uorden, kunne da feilen lett oppstå i en avskrift. Slik kan
forfatterens original ha vært skrevet. Han kan ha gjort verket ferdig
avsnitt for avsnitt og sendt delene videre til en leser eller en av-
skriver. Men at en avskrift har vært innrettet slik, kan en neppe
regne med. Forklaringen forutsetter at de to håndskriftklassene
ikke har noe annet felles grunnlag enn nettopp originalen, men nå
viser den følgende undersøkelsen at et felles yngre grunnhåndskrift
foreligger. Tanken om at ombytningen skulle skyldes uorden i fore-
legget for B, må altså avvises. Den sannsynligste forklaring er vel
at en avskriver har lagt pennen til side etterat han hadde skrevet
ordene 14.38-41 (e): Pessir hlutir eru mier allir Jcunnir puiat peir
eru hier j landi. og hef eg alla sena. en hinir eru mier allir okunnir
er annal tueggia eru a grænlandi edur islandi. edur ijrlandi. puiat
par hef i eg spurdaga til haft edur j hofum peim sem par eru vmhuerfis.
Da han så — kanskje etter en lengre pause — tok fatt på skri vingen
igjen, slo han opp på et galt sted i forelegget, og skrev avsnittet
om Island ut før han oppdaget feilen. Det er muligens begynnelses-
ordene i avsnittet, I jslands hofum 15.1, som har ført ham på vill-
spor, idet de minnet ham om de ordene han sist hadde skrevet:
edur j hofum peim osv.
RA 58 A (cc).
Det er i det foregående av praktiske grunner talt om en a-klasse
ved siden av B-klassen. I virkeligheten er det bare B-klassens hånd-
skrifter som ved sin feilaktige ordning av avsnittene om Irland,
Island og Grønland skiller seg ut som en selvstendig gruppe. De
øvrige håndskriftene som er fullstendige nok til å trekkes inn i
denne sammenligningen, kjennetegnes foreløbig bare ved at de har
den opprinnelige ordning av avsnittene. Det gjelder da for det