Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 137
135
En grundigere undersøkelse hadde muligens kunnet løse alle
flokene i denne gruppen. Men det ville neppe hatt noen betydning
for tekstkritikken, så fjernt som håndskriftene står originalen.
I den videre undersøkelse av forholdet mellom de håndskriftene
som stammer fra D, faller det naturlig å begynne med a og f,
som på det nærmeste er fullstendige, og k, som når til 104.27. Ved
bestemmelsen av sammenhengen mellom håndskriftene siteres 9
oftest alene som representant for L. Forutsetningen er da at 9 er
sammenholdt med de andre i samme gruppe til kontroll av at det
gjengir L’s tekst. Det er foreløbig bare valt eksempler der k stem-
mer overens med a:
15.6 (e) hcettir huorki vid skip nie menn: hætter firi skip q; olmir
uit skip f; olmer a, k, r, 9.
15.27-29 (e) og hejur —fiska: omtrent enslydende q og f, 9;
mgl. a, k, r.
23.8 at par er juli convænt af: ... conuenntta ... f, r; ad peir
eru full convent q; at par er fullt allt af a, k; at nær er otal 9.
35.32 at ukynraz: slik c og f; okyrleik a, k; at kyrrazt 9.
46.24 (e) er pu stendur nærri kongi: ... nærr ... c; ... firi ...
f, 9; mgl. a, k.
62.30 Slagbranndar gorvir af longum råom: slik q og f, å; ... fim
a; ... treiam k; ... triam 9.
62.31 mæd hardri æik: slik q og f, (5; med huasse eik a, k, 9.
Eksemplene viser at f står D nærmere enn a, k og 9 gjør. Men
f er ikke grunnlaget for disse håndskriftene. Det fremgår av tall-
rike steder der f utelater ord som finnes i de andre, f. eks.:
46.1 (e) er pu leitar til hirdar: slik c og a, k, 9; mgl. f.
47.17-18 (e) ef madur — hann pat: omtrent enslydende c og a,
k, 9; mgl. f.
a, k og 9 som kan gå sammen om mindre opprinnelige lesemåter,
bygger følgelig på et felles grunnlag. Vi kalier det F.
Som tidligere nevnt har k et dobbelt grunnlag. Det ene fore-
legget, som vi her kalier K 1, har stått a meget nær. I de eksemplene
som ovenfor er valt, følger k alltid a, og i enkelte av dem står a
og k alene. Forholdet mellom håndskriftene kan da foreløbig frem-
stilles slik: