Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 146

144
at r står nærmere G enn a og k. I stemmaet er det satt på linje med e.
Forholdet mellom disse to kan ikke bestemmes nærmere da de ikke
på noe punkt faller sammen. På grunn av den vilkårlige omar-
beidelse av teksten og de mange utelatelser er r verdiløs for tekst-
kritikken. Det er ikke tatt med i håndskriftskjemaet, s. 117 ff.
Etter dette kan stemmaet for A-klassen settes opp i fullstendig
form. De tapte håndskriftene som kan påvises, er betegnet med
store bokstaver. Det har sikkert eksistert mange flere håndskrifter
enn de som her er ført opp, idet de færreste vel er skrevet direkte
av etter det håndskriftet som de er ført tilbake til. Stemmaet skal
bare vise det innbyrdes forhold mellom håndskriftene, se s. 145.
Forholdet mellom B-klassens håndskrifter.
En riktig bedømmelse av B-klassens håndskrifter har den største
betydning. Blant dem finnes foruten hovedh. det fyldigste av de
norske fragmentene og de to islandske håndskriftene som utvilsomt
står hovedh. nærmest, og som fyller en vesentlig del av variant-
apparatet i Finnur Jonssons utgave.
På de følgende sidene skal det gjøres et forsøk på å vise at hovedh.
(visstnok direkte) bygger på /Sy, mens e og n gjennom et felles
mellomledd går tilbake på hovedh.
Til støtte for undersøkelsen, særlig av forholdet mellom /Sy og
hovedh., er det på s. 165 ff. lagt fram en fortegnelse som viser alle
avvikelser mellom disse to håndskriftene, samtidig som hovedh. i
hvert enkelt tilfelle er sammenholdt med e og n.
Hovedhåndskriftet og AM 243 e og n fol.
At det er nært slektskap mellom hovedh. og e og n, var allerede
John Erichsen oppmerksom på. I fortalen til Sorøe-utgaven skriver
han om e («No. 5»): «Stilen er ret god og Norsk, meget hig No. 2
[o: hovedh.']. Jeg haver confereret den fra Ord til andet, og antegnet
dens Forskiælligheder; de ere ikkun faa» (p. XXXIV). Om n
(«No. 13») skriver han: «Den haver jeg og confereret fra Ord til