Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 158

156
at hovedh. kan være en avskrift av det håndskriftet som Py utgjør
restene av. Det kan nemlig allerede her slås fast at det motsatte
ikke kan være tilfelle. Variantmaterialet s. 165 ff. viser at hvor det
er avvikelser mellom de to håndskriftene, stemmer (Sy ofte overens
med A-klassen eller ett av dens håndskrifter på en slik måte at hvis
der er et avhengighetsforhold mellom (Sy og hovedh., må (Sy være
det eldste av dem. Det kan f. eks. henvises til s. 167 under 137.16,
137.19 (annet eks.), 137.32-33 og s. 170 under 139.6, 139.7.
Et meget belysende eksempel er (S 139.26 Bat hevir sem fyrr
hovum vit um rætt. Det overflødige og meningsløse hevir mangler i
hovedh. 35.4, men det forklares ved at (S går tilbake på et håndskrift
som har hatt A-klassens tekst: pat hejir pu oh set er (sem c) vit hofum
fyrr vm rætt a, c, f. Hvis det ene håndskriftet går tilbake på det
annet, viser dette eksempelet at det bare kan være tale om rekke-
følgen Py — hovedh.
Som ovenfor nevnt mener Finnur Jonsson at overensstemmelsene
mellom Py og a, f tyder på at hovedh. ikke kan bygge på Py. Etter
det som nettopp er sagt, er det unødvendig å komme nærmere inn
på denne innvendingen. Dersom hovedh. går tilbake på Py, er det
jo helt naturlig at det eldste av de to har flest overensstemmelser
med den andre håndskriftklassen.
Hva overensstemmelsene med e, n angår, er for det første å si
at det er uforståelig hvordan Finnur Jonsson ut fra sitt syn på
håndskriftene kunne finne noen vanskelighet her. Det er nok å peke
på hans eget stemma (se s. 155) for å vise uholdbarheten av argu-
mentet. Tenker man seg at hans plasering av e, n er riktig, for-
klares overensstemmelsene mellom Py og e, n helt naturlig selv om
Py flyttes inn som mellomledd mellom «x» og «mbr.» (hovedh.), ja
i virkeligheten enda naturligere. Er Py et trinn eldre enn mbr., er
det jo større sannsynlighet for at det har bevart flere lesemåter
fra x, det felles grunnhåndskrift for mbr., Py og e, n, enn mbr. har.
Derimot kan eventuelle overensstemmelser mellom Py og e, n
mot hovedh. ikke forenes med den plasering av e, n som er be-
grunnet i det foregående. Det gjelder enten man antar at Py er
grunnlaget for hovedh. eller at de begge går tilbake på samme hånd-
skrift. Men på dette punktet har, som en nærmere undersøkelse
viser, Finnur Jonssons resonnement bare teoretisk interesse. Det
fremgår av variantmaterialet s. 165 ff. at de overensstemmelsene som