Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 160

158
Et tredje sted, 138.30, lar seg vanskeligere forklare slik, selv om en
omtenksom avskriver kanskje kunne finne ordet jornra mindre
passende.
Tilbake står ennå å diskutere tre steder, der avvikelsene mellom
fy og hovedli. ikke kan skyldes tilfeldighet. Det ene finnes under
139.19, der fl mangler ordet norår som er nødvendig for sammen-
hengen, men som finnes i hovedh. og i A-klassens håndskrifter.
Men det er vel neppe utenkelig at skriveren av hovedh. kan ha
foretatt denne restitusjonen av teksten ut fra sin egen sunne for-
nuft.
Det annet er 136.8-9. Hovedh. har følgende tekst: 22.10-12 sva
marger sæm hælger ero i peim lannde pa hafa peiR ængan dræpit af
peim oc aller peir hælger mænn sæm par ero Pa hafa aller sot dauder
ordet. For aller Peir osv. har fl allir peir heilgir men er par ero sot
doudir voret. Trygve Knudsen har pekt på at vi i /J’s voret sikkert
har å gjøre med partisipp av verda ikke av vera, som tidligere antatt.
Han mener at stedet i fl kan gi tilfredsstillende mening hvis man
antar at et «hava er underforstått fra første sted og er brakt til å
uttrykke overgang; jfr. Nygaards syntaks § 176, anm. 4» (MM
1936, s. 208). Her stiller han seg visstnok for velvillig til teksten
i /1. Sees den i sammenheng med det øvrige tekstmateriale, biir
det sannsynlig at det er uteglemt et hafa, som jo finnes i A-klassen.
Men hans forsøk på å redde stedet i fl ved hjelp av et underforstått
hafa viser hvor nær det måtte ligge for en eventuell avskriver å
supplere teksten ut fra sin egen språkfølelse, f. eks. med pa hafa
aller, som hovedh. har.
Det tredje er et sted der fl har en opplagt feilskrivning, nemlig
137.31-32 Ual er par oc mikil oc margr i pvi lande sa er pvi i audrum
loundum mykil gersimi i vera. Her er det annet pvi utvilsomt feil
for en form av pykkja. Hovedh. har pætti 30.27, a og c har piker.
Det er dette stedet Finnur Jonsson regner som en vesentlig hindring
for å anta at fly er forelegget for hovedh., og det er også det van-
skeligste stedet å komme forbi, men umulig er det vel ikke. Feilen
i fl er lett å forklare. Hvis forelegget har hatt en form av Pykkja
skrevet forkortet, kunne en avskriver i tankeløshet lese denne som
Pvi, særlig fordi det stod et pvi like i forveien. Det kan således ten-
kes at forelegget har hatt presensformen, skrevet med cc — slik
som ordet vanlig skrives i a, f. eks. 133.10, 12, 13, lo — og med