Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 162

160
for linje til 3 vb 1—9. Den eneste forskjell er at slutningsordene i
tre tilfelle er delt i det ene håndskriftet men ikke i det annet, som
gjengivelsen på plansjen bak i boken viser.
Det var oppdagelsen av at /? og hovedh. retter ero til er på samme
sted, som brakte Finnur Jonsson til å anta at de «beror på samme
original» (se s. 155). Ser man imidlertid på denne overensstemmelsen
isolert, er det naturligere å ta den som et tegn på at hovedh. er
skrevet av etter fiy. Det er jo lettere å tenke seg at én avskriver
har oversett underprikkingen i sitt forelegg, og så rettet sin feil
på samme måte som i forelegget, enn at to avskrivere uavhengig
av hverandre har kopiert samme feil i det felles forelegg og så rettet
på samme måte.
Dersom det på grunnlag av andre overensstemmelser kan vises
at hovedh. går tilbake på fiy, synes den her omtalte alene å gjøre
det klart at det må være tale om direkte avskrift. At en slik ret-
telse skulle kunne gå fra forelegg til avskrifts avskrift, er teoretisk
tenkelig, men det er neppe nødvendig å regne med det i praksis.
Når muligheten for at hovedh. går tilbake på fiy diskuteres, regnes
det derfor med at det eventuelt foreligger direkte avskrift.
Etter Finnur Jonssons mening beror den felles «original» for
hovedh. og /9y på det samme håndskriftet som e, n gjennom et
felles grunnlag går tilbake på, slik som det er vist i stemmaet
s. 155. Resonnementet som dette stemmaet bygger på, avslutter
han med å nevne en uoverensstemmelse mellom fi og hovedh., som
han ikke kan bringe i samklang med sine teorier, men som han
avfeier med ordene: «Herimod strider næppe, at fi har themer (det
rigtige) mod them i mbr., e, n».
Det er klart at det ut fra Finnur Jonssons syn på håndskrift-
forholdene vanskelig lar seg forklare hvordan hovedh. og e, n kan
ha samme feil, mens fi har den riktige form. Da det imidlertid i det
foregående er vist at e, n går tilbake på hovedh., er den felles feil
i disse tre lett forklarlig, og formen them i hovedh., 24.41, som svarer
til fi’s riktige themer 136.32, viser seg å kunne forklares helt natur-
lig nettopp under forutsetning av at hovedh. er skrevet av et-
ter fiy.
I fi er navnet skrevet ved linjeskifte: sa stadr einn er them\er
er Jcalladr. Det er første gang navnet nevnes i teksten, og for en
avskriver som ikke kjente det, kunne det ligge nær å oppfatte er er