Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 163

161
i begynnelsen av linjen som en feilaktig dobbeltskrivning av verbet,
og følgelig skrive thern for themer.
I innledningen til Kgs 1947 er det også nevnt at hovedh. har
sacar 25.15, mens f har firir saccar 137.7, og firir er i /S skrevet for-
kortet (angelsaksisk / med overskrevet i), ved linjeslutt og nesten
utvisket. Det lå nær å tenke seg at dette stedet også kunne gi et
vink om sammenhengen mellom håndskriftene. firir kunne være
oversprunget i hovedh. fordi det alt da dette ble skrevet, var blitt
utydelig i forelegget. Men det viser seg at hovedh. konsekvent
bruker sakar for fyrir sakar. Leddet må altså gå ut av beviskjeden,
men det kan føyes andre inn i stedet.
For firir rærmg\gar hafsens fl 138.14 har hovedh. firir ræring
gialfrsens 31.9. Denne lesemåten finnes ellers bare i e, n. Her gir
igjen fi’s tekst en naturlig forklaring. Avskriveren kan ha tatt
rær eng ved linjeslutt for et avsluttet ord (akkusativ entall) og i
farten lest de første bokstavene i neste linje med den overflødige
g i spissen som gialfrsens. Når dette ordet kunne falle ham så lett
i pennen, var grunnen den at han hadde skrevet det to ganger
tidligere i samme avsnitt (gialfrsamt 31.3 og gialfrliott 31.6).
På lignende vis kan enda et sted forklares. Til f 138.34 oc m\ege
firir pvi par undir bva. ceingi svarer hovedh. 31.30 oc ma æi firi pvi par
unnder bua cengi. Det er naturlig å tenke seg at delingen av ordet
m\ege i f kan ha brakt en avskriver til å lese det som ma \ eigi.
Som variantene s. 170 viser, er det foruten hovedh. bare e og n
som har den dobbelte nektelsen.
Man skulle også kunne vente å finne merker etter forelegget i
hovedh.s språk og ortografi.
Som det tidligere er vist, kan det pekes på mange trekk som gjør
det sannsynlig at hovedh. er skrevet av etter et (sør)østlandsk hånd-
skrift. Det er også nevnt at visse forhold i teksten synes å avspeile
et skille i forelegget. Fra omkr. s. 36 i Kgs 1945 kan det registreres
enkelte nyheter i hovedh. som kunne tyde på at en ny hånd
i forelegget der begynner å sette sitt preg på avskriften (se s.
37).
Nå vet vi at målformen i fy er sørøstlandsk, og ikke nok med det,
teksten er skrevet av to skrivere, og nr. 2 har avløst den første
et sted mellom bl. 3 og 4. Det svarer til et sted mellom 31.31 og
.34.13.
H&ndskriftene av Konungs skuggsjå.
11