Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Side 164

162
Det var særlig forholdet til den yngre %-omlyd, fordelingen av
refleksivendelsene og bruken av gh i hovedh. som brakte tanken
hen på et skille i forelegget.
Den yngre w-omlyd har en ganske sterk stilling i begynnelsen av
hovedh., men de ikke-omlydte formene er i flertall, og antallet øker.
Mot slutten forsvinner de omlydte formene nesten helt. Denne ut-
viklingen brytes imidlertid ved at omlyden dominerer i et strøk
av teksten som omtrent når fra s. 40 til 53.
I /3y finnes hos første hånd ca. 25 omlydte former mot ca. 20
ikke-omlydte, mens annen hånd gjennomfører omlyden med stor
regelmessighet (se s. 86). Det ville ikke være urimelig å regne med
at dette skiftet kunne virke på en avskriver som helst — og oftere
og oftere — bruker ikke-omlydte former, slik at han for en tid går
over til å bruke de omlydte former hyppigst. — Hos annen hånd
i Py er det fire unntak fra regelen, nemlig adrum 141.2 og 11,
mannum 141.4, hanum 141.6. I alle disse ordene brukes også ikke-
omlydt form i hovedh.: 54.40, 55.7, 54,41, 55.2.
Fordelingen av refleksivendelsene viser også ujevnhet i hovedh.:
Oftest og jevnt fordelt over teksten brukes -z; forholdsvis ofte og
med økende hyppighet brukes -zt, mens former med -k (-c) finnes
bare 4 gg. på s. 3—35, siden oftere: 39 gg. på s. 36—60, så igjen
sjeldnere: 11 gg. på s. 61—124 (se s. 36f.).
I py bruker første skriver som regel (14 gg.) -z, bare 2 ganger
-zc: fysazc 135.17, komazc 136.1. Det første eksempelet kan ikke
sammenholdes med hovedh., som der har lakune, men på det andre
stedet skriver hovedh. nøyaktig som p: komazc 22.4. Dette er det
ene av de 4 eksemplene med -zc på s. 3—35. De 3 andre, som finnes
samlet på noen få linjer: 23.2, 10 og 11, kan ikke sammenholdes
med p.
Annen skriver i Py bruker oftere den eldste form: -zk 6 gg. Her
finnes også, i motsetning til hos første, -zt og -st (4 gg.) ved siden
av -z (7 gg.) og -s (2 gg.), se s. 85 f. I de tilsvarende stykkene av
hovedh. (34.13-—35.22 og 54.8—55.19) brukes som regel -z (16 gg.),
men -2C 3 gg. For 2 av eksemplene, fylgiazc 54.33 og dreivazc 54.34
har y tilsvarende former: fylghiazk 140.34, dreivazk 140.35, for det
tredje, beidazc 54.11 har y beidaz 140.12. — 4 ganger har annen
skriver -zk (139.1, 3, 12, 41) mens hovedh. har -z. Men det er tenke-
lig at den hyppigere bruk av formene med k(-c) hos 2. skriver kan