Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 176

174
Junior, og mun ]aad hafa vered ur hans fådur Bibliothecå.» (AM.s
hskr.fort. s. 47). I det foregående er det gjettet på at dette hånd-
skriftet kan være identisk med GI. kgl. sml. 1913, 4° (se s. 69).
I et brev fra AM til biskop Bjorn torleifsson av 11. mai 1699
nevnes et Kgs-håndskrift på følgende måte: «Sr. Ari Gudmundsson
profastur i Skagafirdi hefur sagt sig å membr. haft hafa Speculum
Regale, nockurra biskupa Sogur, Margretar Sogu. med odru fleira,
og sie Jiad nu fra sier komid, hann meini til Kaupenhafnar. Nu bid
eg Monfrere alvarlega efter honum ganga lata, hverium })etta feinged
hafi og nær, og hvernnin Jpessar bækur eda bok i hått vered hafi»
(AM.s private brevveksling, Kbh. 1920, s. 565—66). Ari Gubmunds-
son (f 1707), som var prest på Mælifell (se IÆ I 15—16), har bl. a.
eid det viktige AM 623, 4°. Om det her omtalte Kgs-håndskrift
kan det ikke sies noe nærmere.
Likeledes kan her bare refereres et sted i et brev til AM fra t>or-
oddur Lorbarson, Akureyri 1. oktober 1728. Han samlet bøker og
håndskrifter for AM: «blod hefi eg nockur feingid skrifud å pappir,
sem ad er Dialogus de opere creationis, ut puto, miog norrænt,
storum er bad likt stil beim, er Stiorn færir edur Speculum; bann
sendi eg ei ad so stoddu» (AM.s private brevveksl. 529).
Et håndskrift som Jon Halldorsson i Hitardalur nevner i et brev
til AM av 3. mai 1712, kan muligens være identisk med et nå tapt
men av Arne Magnusson i 243 s beskrevet håndskrift (se s. 199).
I kapitel III er det vist at de to pergamenthåndskriftene som
Hålfdan Einarsson brukte under forarbeidene til Sorøe-utgaven,
nå er tapt, og at hans 8 papirhåndskrifter likeledes er blitt borte.
Noe stort tap er dette ikke, da de alle har bygd på håndskrifter
som fremdeles er bevart.
Liten betydning har det også at fire papirhåndskrifter som AM
har gitt opplysninger om i AM 243 s fol. (se s. 191 ff.), og som det
er gjort rede for i kapitel II, ikke lenger finnes. De har bygd på
AM 243 a og d fol.
AM nevner sammesteds at biskop Jon Lorkelsson Vidalin har
fortalt ham at omkring den tid da hans far presten Lorkell Am-
grimsson i Garbar på Ålptanes døde (1677), var presten Pétur
Åmundason i besittelse av et Kgs-håndskrift som Vidalin syntes
å huske var et pergamenthåndskrift, men uten at han torde legge
noen vekt på det. Om det nå er tapt eller er identisk med ett av de