Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 178
176
Gustav Storm bemerker, kan det heller ikke ha stått i skriftet,
som jo ikke nevner Bjarmeland. Men det kan tenkes at sitatet
stammer fra tillegg i et nå tapt håndskrift, hvis det da ikke er helt
feilaktig (Forord p. IX). Det bør dog ikke glemmes at flere norske
håndskrifter nå bare kjennes i fragmenter.
Peder Claussøn Friis hadde også (omkr. år 1600) et håndskrift
av Kgs, som han gjorde utdrag av til flere av sine bøker. Han gir
en fri oversettelse av beretningen om hvaler i Islands-havet (Saml.
Skr. s. 61—67), han regner opp Kongespeilets navn på seler i Grøn-
landshavet (Saml. Skr. 79—80), og han gjenforteller skildringen av
Grønland (Saml. Skr. s. 209—17). Hovedh. kan han ikke ha brukt.
Det viser noen verbale uoverensstemmelser: «Iisewalck» Saml. Skr.
s. 211 — isa voc 28.18, «Nord-Sæler» s. 80 — nosælar 28.32. Om han
har brukt ett av de andre norske håndskriftene som det er bevart
fragmenter av, eller et nå tapt håndskrift, kan ikke avgjøres.
Forøvrig er Kgs benyttet i en rekke verker fra tiden før den
første trykte utgaven forelå i 1768. Ett av dem er Bartholins An-
tiqvitatum Danicarum ... libri tres, 1688, der et stykke av Is-
lands-avsnittet siteres. Som vist i kapitel I (s. 59 f.) er stykket gjen-
gitt etter AM 243 n fol. Dessuten har blant andre Amgrimur Jons-
son og senere forfattere av Islands-beskrivelser (Gisli Oddsson, Jon
GuSmundsson, Porlåkur Skulason og Brynjolfur Sveinsson) hatt
håndskrifter av Kgs til sin rådighet.
Man kunne tenke seg at en undersøkelse kanskje kunne bringe
på det rene hvilke håndskrifter det dreier seg om og gi opplysninger
om nå tapte håndskrifter. Men en overfladisk gjennomgåelse av
Islands-beskrivelsene har ikke gjort det trolig at det kan oppnås
resultater av særlig interesse ved et slikt arbeid. Vi vil derfor ikke
gå nærmere inn på spørsmålet her. Det skal likevel sies noen ord
om Grønlands annålar av Bjom på SkarSså, idet et par håndskrifter
av dem er nevnt blant håndskriftene av Kgs i innledningen til
Kgs 1920.
Bjorn Jonsson (1574—1655) har nemlig brukt et håndskrift av
Kgs under utarbeidelsen av Grønlands annålar. Han refererer noen
av opplysningene om Grønland i et avsnitt med overskriften:
«Speculum Regale. Ein g9mul Bok noræn. jaar er margt um græn-
land skrifat. og sa [sic] undur. hvali og skrijmsl i Grænlandz hafi:
Su bok hefur samsett vered i noregi». Overskriften er her sitert