Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Qupperneq 184
182
er den opprinneligste man kan finne fram til, eller at A-klassen har
én eller flere avvikende lesemåter, som det også må tas hensyn til.
Hvor stor vekt det skal legges på A-klassens tekst dersom den
viker av fra hovedteksten, avhenger av om en lesemåte kan føres
tilbake til A. Kan den det, d. v. s. går c (q) sammen med minst
ett av de andre håndskriftene, står A’s tekst på linje med Py’s,
(om B se nedenfor) og har teoretisk samme verdi som denne. Hvor
Py ikke er bevart, har A fortrinnet fremfor hovedh. og i høyere
grad fremfor e (n). Men i praksis vil man sjelden våge å foretrekke
A fremfor hovedteksten, iallfall bør det neppe gjøres når denne
gjengir hovedh. og enda mindre når den er trykt etter Py.
Dersom A’s tekst ikke kan fastslås, har A-klassens lesemåter
mindre betydning, og den avtar ettersom antallet av varierende
lesemåter øker. Er D’s tekst kjent, f. eks. ved at f går sammen med
a, kan man ha to lesemåter av samme verdi å regne med innen
A-klassen, den ene stammende fra C, den annen fra D. Én av dem går
sannsynligvis tilbake på A, men det kan ikke sies hvilken. Varierer
også F og E, har man 3 lesemåter, hvorav én kan stamme fra A,
og det kan tenkes enda mer innviklede forhold, selv om de i praksis
vil være sjeldne.
På dette teoretiske grunnlaget må det tekstkritiske arbeid byg-
ges, og det skal kunne kreves av variantapparatet at det gir til-
strekkelig materiale til å vurdere verdien av en hvilkensomhelst
lesemåte i hovedteksten så langt håndskriftmaterialet gjør det
mulig.
For å tilfredsstille dette kravet vil det som regel ikke være nød-
vendig å trekke inn i undersøkelsen flere håndskrifter av A-klassen
enn a, c (q) og f, og i mange, kanskje de fleste, tilfelle vil det være
overflødig å undersøke flere enn ett eller to av dem.
Som den fremste representant for A-klassen vil det på grunnlag
av plaseringen i stemmaet være naturlig å velge c, som med sup-
plering av q har sammenhengende tekst helt til 80.22, og som
dekker det meste av resten.
Hvis hovedtekstens lesemåte finnes igjen i c (q), er det ikke
nødvendig å gå videre til andre håndskrifter av A-klassen. Noen
opprinneligere lesemåte vil jo ikke kunne påvises, og det er over-
flødig å anføre eventuelle varianter.
Har c (q) en avvikende lesemåte, må det undersøkes om den står
isolert, slik at hovedtekstens finnes igjen i de andre håndskriftene