Bibliotheca Arnamagnæana - 01.10.1952, Page 185

183
av A-klassen. Finnes den, vil det i regelen være unødvendig å
registrere c’s og eventuelle andre avvikende lesemåter.
At hovedteksten stemmer med c eller andre av A-klassens hånd-
skrifter, skulle det ikke være nødvendig å nevne i variantapparatet
ved å skrive «slik c» eller lignende. Det bør kunne underforstås
at hvor intet anmerkes, finnes hovedtekstens lesemåte igjen i
A-klassen.
Finnes hovedtekstens lesemåte ikke igjen, må det gjøres rede for
A-klassens tekst. Kjennes A’s lesemåte, er det tilstrekkelig å gjengi
denne med kildefesting til c og ett av de andre håndskriftene,
a eller f. Stemmer c overens med begge de andre, vil det likevel
være rimelig, som det er gjort i prøven nedenfor, å nevne det, slik
at A’s lesemåte da bestemmes både ved c, f og a. Varierer ett av
de andre, a eller f, fra c, har den varierende lesemåte teoretisk ingen
interesse og behøver i regelen ikke å anføres. Kan A’s tekst ikke
bestemmes, må alle de lesemåter som kan tenkes å stamme fra A,
gjengis.
De to siste lakunene i hovedh. dekkes ikke av noe annet av
B-klassens håndskrifter og forutsettes utfylt ved hjelp av a. Disse
delene av teksten finnes stort sett også i c og f. Her biir da oppgaven
innskrenket til å finne fram til den opprinneligste tekst blant
A-klassens håndskrifter etter de samme prinsipper som tidligere
er nevnt.
I en særstilling står de stykkene av hovedteksten som dekkes
av a, idet dette ikke synes å kunne føres tilbake til X. Den lese-
måten som finnes igjen i a, må da gå tilbake på et håndskrift eldre
enn X og altså gis fortrinnet fremfor eventuelle varianter. Dersom
a ikke stemmer med noe annet håndskrift, kan det ikke avgjøres om
a’s lesemåte eller en annen er den opprinneligste. Da det ikke er
påvist noe felles grunnlag for a og X yngre enn originalen, er det
tenkelig at den lesemåten som finnes igjen i a, går tilbake til for-
fatterens egen tekst.
Hvor a has til sammenligning, skulle det heller ikke være nød-
vendig å anmerke i variantapparatet overensstemmelser mellom
hovedteksten og a. Nevnes ingenting, betyr det at hovedteksten
har den opprinneligste lesemåte. Stemmer derimot ikke hoved-
teksten med a, må det opplyses hvordan forholdet er. En opplysning
om at a og c (eller et annet av A-klassens håndskrifter) stemmer
overens, overflødiggjør i regelen andre anmerkninger. Dermed er den