Fróðskaparrit - 01.01.1970, Side 128

136 Føroysk fuglanøvn hjá franska fuglafrøðinginum Brisson
Dictionnaire de Biographie frangaise, IV, Paris 1948; hesin
er nummar 9). Abel-Franfois Poisson (1727—81), nevndur
marquis de Marigny, seinri marquis de Menars, var beiggi
Madame de Pompadour, hjákonuna hjá Ludvík 15., og varð
sjálvur av mætastu embætismonnunum í Frankaríki. Harum-
framt var hann stórur savnari, og tá iS hann doySi, gjørdu
F. Basan og F.-Ch. Joullain eitt Catalogue des differens ohjets
de curiosites dans les sciences et les arts qui composaient le
cabinet de feu M. le marquis de Menars (Paris 1781, eftir Cat.
Gen. de la Bihl. Nat. 79, 1931, 301); hesa bókina havi eg ikki
sæS, og eg veit ikki um hon nevnir fuglar ella annaS úr Før-
oyum. — Francois Thurot (1727—60) var kapteynur í sjey-
árakrígnum og sigldi kring Ongland, Skotland og Irland og
gjørdi onglendingum stórt mein. Hann vitjaSi í Vestmanna
frá 28. des. 1759 til 26. jan. 1760 (Anton Degn 1927), og
helst er taS undir hesari vitjan Thurot hevur savnaS sær før-
oyskar fuglar, sum vórSu sendir til Paris: føroyska havgásin
Brisson skrivar um var í vetrarbúnaS, helst eisini fulkobbin;
óhugsandi er tó ikki at Thurot hevSi veriS í Føroyum
frammanundan og hevSi savnaS fuglarnar tá.
VerkiS hjá Brisson er elsta varSveitta skrivliga keldan sum
nevnir føroysku fuglanøvnini havgás og fulkohbi, og framman-
undan hava nøvnini lómur, hiplingur og ógvella bert staSiS í
Føroya-lýsingini hjá P. H. Resen (1688), sum byggir á eina
Føroya-lýsing frá tíSini 1605—15 (kanska eftir Gabriel Mi-
tens; handritiS brendi í 1728). Lómurin er nevndur í Fugla-
kvæSnum eldra, men elsta varSveitta handritiS av tí er hjá
Svabo.
At enda nakrar viSmerkingar um fýra av fuglanøvnunum
hjá Brisson.
Alka ‘álka, Alca torda’
Álkan hevur at kalla ikki havt annaS latínskt navn enn
Alka, Alca. TaS navniS varS brúkt fyrstu ferS av Clusius
(1605), sum hevSi taS frá Henrik Høyer í Bergen, sum aftur
hevSi taS úr Føroyum. OrSiS er so statt lænt úr føroyskum