Fróðskaparrit - 01.01.1970, Page 170

Døll — Koltursdøll
Eftir Jóannes Rasmussen.
í føroysk-donsku orðabókini hjá M. A. Jacobsen og Chr.
Matras1 er orðið døll -ar -ir / týtt soleiðis: lille lerkar, (hjem-
megjort) kar af brændt blaler; nu ofte anvendt i det hanlige
udtr. hatta er tann døllin, ið er! dels om en gryde, som er sen
til at koge, dels om en darlig og klodset ting el. person. Orðið
kemur eisini fyri í samsetingini koltursdøll f. lergryde (fra
Koltur).
1 orðabókini hjá Svabo2 stendur soleiðis: Dødl s. f. (s. n. M)
S1'6 M et S2-5-6 lidet (-f- rundt S5) S1-6 hjemmegjort S1-3-5-6
rundt S2-4 6 Leerkar S'6 M af Blaa Leer, brændt i Ilden S4,
vas testaceum minus, domesticum; vasculum argillaceum S1,
vas fictile domesticum M, vas argillaceum orbiculare S2 5. Isl.
dallr, vasculum ligneum M.
I tí stóra seðlasavninum á Fróðskaparsetrinum eru 14 seðlar
har orðið døll, dødl ella døllur kemur fyri í nakað sama týdn-
ingi sum omanfyri nevnt. Jakob Jakobsen hevur skrivað orðið
upp í Mykinesi: dødl /.: pottur av gulum leiri, gjørdur í
Føroyum, til at kóka í, hatta er tann dødlin, dødlurin, ið er
(pottur, deyvur at kóka). dødl, f. (væl eltir leirpottar), kravdi
góðan eld til at kóka. M. A. Jacobsen hevur orðið av Eiði:
døll f. runt, holað innan, men so mikið slætt undir botninum
so fast kann standa.
Mær vitandi eru eingi tílík íløt í Føroyum longur, og hóast
orðini døll og koltursdøll eru munnliga varðveitt er tað eingin
nú sum veit at siga frá hvussu hesi íløt vóru gjørd ella hvussu
tey vóru vorðin. Kortini er tað ikki heilt sørt ið sagt verður
frá í eldri bókmentum um Føroyar.